JUSTIN CRONIN: Overgangen, Cappelen Damm 2011, 800 s.
|
|
Hypen rundt denne boken har vært enorm, filmmanuskriptet er allerede under utforming, det er downloads, iPhone apps, wallpapers samt et forum for de som bakbeinet nekter å legge historien bak seg; http://www.findsubjectzero.com Normalt sett ville en slik hype fått meg til å rygge stille og rolig unna, men etter 30 minutters lesning fikk kjæresten klar beskjed; takk-og-farvel, sees om 800 sider – og skru for guds skyld ikke av lyset! For de som har fått med seg at i denne boken figurerer vampyrer bør det nevnes at disse er så langt unna udødelige, rødvinsdrikkende tyveåringer med rysjeskjorter og sterk seksuell appetitt. Disse ”viralene” er hårløse, senete, selvlysende, drapsmaskiner som hater å se seg selv i speilet. Ett resultat av et miltært prosjekt om å skape udødelige soldater som selvsagt gikk ad dundas. Boken handler altså ikke om vampyrer på en så måte, disse sjelsløse skapningene har fint lite å si, de kan ikke snakke. Handlingen ligger i kampen for å overleve i et postapokalyptisk Amerika, ribbet for alt det vi tar for gitt i dag. Justin Cronin skildrer dette så bra at under lesningen var jeg overasket over ikke å få rapporter fra et virusinfisert USA på Dagsrevyen. Man blir virkelig transportert inn i en annen verden, en annen tid. Boken er delt i tre distinkte deler; opptakten til år 0, den nye verden og jakten på friheten. Det er umulig å legge boken fra seg under første sekvens, litt godt er det faktisk at den roer seg så dramatisk ned i midten før det igjen er full gass og frykt for solnedgangen. Da jeg leste den reagerte jeg noe på åpne avslutninger og tomrom i historien. Det var før jeg fikk med meg at dette er første bok i en triologi. Men i motsetning til andre triologier vil ikke disse bøkene følge hverandre kronologisk. De to neste vil begge begynne på år 0 og til syvende og sist fortelle den fullstendige historien som begynner med ”Overgangen”. Bok to forventes på engelsk i 2012, jeg ser stort fram mot den begivenheten. |
|
c |
|
