Johan Harstad: Osv., Gyldendal forlag 2010, 508 s.
Osv. er resultatet av Johan Harstads år som Nationaltheatrets første husdramatiker. Men det er et skuespill som neppe er egnet for å la seg føre opp på en Malersal, eller for den saks skyld på Hovedscenen. Til det er det for gedigent tenkt og stort anlagt. Den eneste scenen i landet som kunne ha noe håp om å gjennomføre denne teksten slik den er skrevet er den nye scenen til operaen i Bjørvika. Her kunne man ta alle de tekniske muligheten i sving til å skape stadige skift og vekslinger uten at handlingen brytes opp.
Osv. handler rett og slett om kriger og uroligheter i vår tid. Korte glimt fra Balkan, Rwanda, Tsjetsjenia, Vietnam, Somalia, Irak og Afganistan hvor krigsreportere og -fotografer samles. Samtidig: krigsveteraner fra Vietnam på minneskirkegården i Washington. Korte glimt av en familie i oppløsning som er utsatt for brutal vold i London. Handlingen klipper seg fram på kryss og tvers, ofte med flyseter som bindeledd. Det blir et oppgjør med vår tid og voldsgalskapen. Nådesløst brettes verdens tragedier ut foran oss.
Skuespillet er faktisk mer egnet som manus for film enn for oppføring på teater. Dramatikeren har tenkt i det store spennet. Det absolutt positive ved skuespillet er at forfatteren går mot strømmen, han skriver ikke om seg selv som forfatter og gransker sine indre kvaler, men vender blikket utover, mot samfunnet, mot verden.
Om det kanskje ikke akkurat fører til noen tradisjonell teateroppsetning med det første, er likevel ikke Johan Harstads år ved teateret bortkastet. Han har fått viktig erfaring, har fått møte skuespillere og publikum, fått prøve sine tekster og fått et innblikk i teaterets indre liv og prosesser. Dette kan han ha uvurderlig nytte av senere og vi som publikum kan ha noe å glede oss til.
