Ken Follett: Nedtelling mot null, Cappelen forlag 2001, 370 s.
Jeg husker den sitrende spenningen jeg var i besittelse av når jeg leste en bok som Nålen eller den virkelige flukten jeg følte i Løvenes kamp. Etter det har likesom piffen gått ut av Ken Follett. Han skriver ikke lenger som før. Det blir noe halvt over det som kommer fra hans hånd.
Som her. Altfor tidlig røper han plottet i det som kuliminerer med en rakettoppskyting midt under den kalde krigens mest frosne dager. Derfra og ut taper spenningsboka det den hadde anslag til av spenning og handling.
For denne historien er ikke helt håpløs. Det er lagt inn momenter om hukommelsestap og en liten klikk mennesker som kjenner hverandre helt fra studentdagene som lett kunne få dette til å svinge. Desto mer synd at forfatteren berøver leserne for spenning de siste hundre sidene.
I tillegg er personene flate og uten karakterer. Dette var skuffende!
