Mario Puzo: Omerta, Cappelen 2001 318 s.
Don Zeno, ligger på dødsleiet, 82 år gammel. Han har tilkalt tre venner, tre mektige mafiabosser som seg selv. Han trenger en ny far til sin sønn Astorre, som er bare to år gammel. Han er produktet av en besettende gammelmannspasjon, og den unge moren døde under fødselen .Etter farens død reiser vesle Astorre Zeno fra Sicilia til Amerika for å vokse opp hos mafiasjefen Raymonde April.
Astorre har hjertet og sjelen til en ekte mafioso, øyne så grønne som oliven, det sicilianske temperamentet, romantisk, musikalsk og lykkelig, og han glemmer aldri en fornærmelse. Og sist men ikke minst, han tror på omerta.
Omerta er den sicilianske mafiaens taushetsplikt og en æressak. Omerta har vært hjørnesteinen i mafiaengjennom et århundre i forandring.
Men nå ved starten på et nytt årtusen, er omerta i ferd med å bli et støvete ord, fra en fordums storhetstid. Taushet er nok ærefult, men pengenes makt får folk til å prate.
Da Raymonde April blir drept, lenge etter at Astorre er voksen, er tausheten øredøvende. Ingen vil snakke.
Både FBI og Astorre etterforsker mordet, men det virker som om alle, til og med politiet og FBI er kjøpt og betalt av morderen for å tie stille. Men Astorre gir seg ikke. Han er den eneste av don Zenos barn som er oppdratt i mafians ånd. De tre andre barna har ingenting med dette å gjøre, og er fornøyd med arven sin.
Dette betyr at det er Astorre mot alle. Kan han klare å bryte omerta for å hevne sin fosterfar?
Mario Puzo er verdenkjent for å ha skrevet Gudfaren. Boka kom ut i 1969, og har siden solgt 21 millioner eksemplarer. Puzo vant to Oscar for manus til Coppolas klassiske Gudfaren– filmer. Puzo døde i 1999. Denne boka er altså kommet ut etter hans død. Kanskje den ikke skulle ha blitt gitt ut i det hele tatt. Latt mannen gå i graven som en helt, latt han blitt husket for bøkene Gudfaren, Den siste Don eller Sicilianeren.
Omerta kommer ikke opp mot disse i det hele tatt. Puzo skriver fortsatt om mafiaen, men har mistet grepet. Snerten og innsikten er borte. Karakterene er overfladiske og lite troverdige, selve historien er så tynn at den nesten ikke synes. Alt i alt virker dette som en billig etterligning av Puzo. En slags Jackie Collins kioskroman om mafiaen.
Denne bør unngåes, les heller hans tidligere arbeider.
