Arvo Pärt: Wallfahrtslied (Pilgrimssang), Orient & Occident, Como Cierva Sedienta
Sveriges Radio Symfoniorkester dir.: Tönu Kaljuste ECM 1795
En ny CD med Arvo Pärt. Det er mange år siden han kom med sin siste CD-innspilling av ny musikk og det er ennå lenger siden han presenterte oss for ny orkestermusikk.
Forventningsfulle pakker vi derfor opp coveret, Det møter oss bilder av en mann vi umiddelbart ikke kjenner igjen. Men bak de runde kinnene kan vi med nærmere ettersyn se igjen den komponisten som på 80-tallet gjorde furore og var den fremste trendsetter i en helt ny retning i musikkverdenen.
Arvo Pärt gjorde stillheten og meditasjonen til musikalske høydepunkt. Han ble den førende i nyenkelhet basert på det religiøse, noe som også vår egen Jan Garbarek hektet seg på. Ofte tok han i bruk elementer fra gammel bysantinsk kirkemusikk og repeterte sine musikalske ideer igjen og igjen. Det fascinerte og skapte en elektrisk stemning som var et høydepunkt innen musikkopplevelse. Hvem er vel i stand til å skrive nesten halvannen times musikk – som Johannes-pasjonen – som holder interessen oppe på tross av at komponisten gjentar de samme tonegangene om og om igjen?
Pilgrimssang som er det innledende sporet på denne CD’en inneholder riktignok den Pärt som vi kjenner og fremdeles er sterkt fascinert av. Men det ni minutter lange sporet er riktignok fra 1984 og uttrykk for de følelsene som oppsto ved en nær venns død.
De to andre komposisjonene er av langt nyere dato (1999 og 2000). I sin Orient & Occident prøver han seg på riff som skal gi komposisjonen en viss ‘arabisk’ følelse sammen med hans erklærte ‘pausemusikk’. Dessverre må vi si, dette er lite vellykket.
Hans Como Cierva Sedienta tar oss heller ikke.
Det er godt at vi har så mange fremragende innspillinger av Pärts musikk fra tidligere år. Vi får trøste oss med at selv Beethoven ikke alltid var helt på topp.
