Slaver

Vetle Lid Larssen: 1001 Natt – den ukjente historien om to norske slaver i Alger, Cappelen-Damm 2013, 350 s.

Så utrolig det enn høres: denne boka omtaler begivenheter som fant sted på slutten av 1700-tallet, dvs. på det tidspunkt Mozart bedåret Wien og resten av verden og den franske revolusjon sto rett om hjørnet. To nordmenn blant mange andre landsmenn ble kapret ute i Atlanteren av en algirsk piratbåt. De ble ført i land i Algerie og ble slaver under den tyrkiske herskeren. Men de etterlot seg notater, Brørs noen brev til slektninger i Bergen og Moss dagbøker som dannet grunnlaget for en bok hjemme i Trondheim da han endelig kom hjem etter flere års fangenskap.

Boka til Vetle Lid Larsen tar utgangspunkt i det som finnes av skriftlig materiale fra disse to, samt også materiale fra en norsk prest og en svensk konsul som etterlot seg svært mye skriftlig (og for oss nesten uforståelig gammelsvensk) materiale. Ut fra dette konstruerer han en slags dokumentarrroman ut fra hva de to nordmennene opplevde og senere hva presten erfarte i det danske angrepet på Alger i forsøket på å befri slavene noen år etterpå.

Det at det ble holdt slaver så tett på Europa og så nær vår tid, er og og for seg rystende. Men det skremmer atskillig mer å lese om hvordan disse slavene ble behandlet og hvilke kår de levde under. Og ikke minst hvordan våre egne land reagerte.

Samtidig fører Vetle Lid inn i boka en skildring av hvordan han selv jaktet på opplysninger og dokumentasjon om det som skjedde, noe som førte ham på reiser rundt i Europa og ned til Algerie.

Hærtoktet på begynnelsen av 1770-tallet kan stå som en etterskrift på hvordan Danmark som en gang var en stormakt, på slutten av 1700-tallet gikk i oppløsing på grunn av sin herskende klasses totale inkompetanse og forfinethet. En Holberg kunne ikke ha beskrevet det bedre.

Vetle Lids bok har sterke tilknytninger til vår tid. Ikke minst kjenner vi igjen situasjonen når den mektige danske flåte seiler inn på havna i Alger og starter et to ukers bombardement av byen, eks. vestlige fly over Bagdad i vår tid. Eller vår egen vestlige samvittighet for slavefart? Danske og (norske) skip var av dem som tjente seg søkkrike på slavefart i sin tid. Og systemet med piratvirksomhet i Middelhavet ble opprettholdt nettopp fordi Europas land så det som helt overordnet å ha gode forbindelser til Tyrkia og ikke minst tjene gode penger på slavehandelen. Danske våpen gikk eksempelvis i strie strømmer ned til Algerie.

Slik sett: en nyttig nok med en virkelig historie som har sterke paraleller til vår såkalte opplyste tid. Men også en viktig påminnelse om hva slaveri er og at det faktisk praktiseres en rekke steder rundt i verden i dag.

Barbariet er ikke over.