Marisha Pessl : Nattfilm. Gyldendal 2014, 608 s.
Skrekk-bøker som dette tilhører ikke undertegnedes favoritt-litteratur. Jeg fant denne boka slitsom å komme gjennom. Det er ikke bare det store sideantallet som gjorde dette men også at tilretteleggingen av handlingen, den dramatiske tråden, rett og slett ble for ensporet, det skal være spenning lissom fra side til side! Men boka har også sine bedre sider.
Fortellingens hovedperson er mann og free lance journalist. Han gikk skikkelig på trynet noen tid før denne historien starter i forsøket på å avsløre en skrekkfilm-instruktør som en demonisk person som utnytter sitt publikum – og medvirkende i filmene hans – på en bestialsk måte slik at selvmord ikke blir uvanlig i hans kjølvann.
Fortellingen i denne boka starter i det øyeblikket instruktørens datter blir funnet død. Selvmord, mener politiet. Men journalisten mener noe annet i og med at dette faller inn i mønsteret for skrekkfilm-instruktørens blodige historie.
Dermed er det hele i gang. Side opp og side ned med forfølgelse, svart magi, hemmelige besvergelser og overnaturlige fenomener. Jeg ble ganske fort matt av dette, men greidde på et vis å lese boka gjennom selv om jeg må innrømme at konsentrasjonen glapp betydelig etterhvert.
Det som kan trekkes fram som positivt er grepet som er gjort med å ‘klistre’ utdrag fra nettet og trykte media til selve boka som en del av handlingen. Dette frisker opp.
Men totalt sett, ikke min bok.
