Rikart Hammer: Når hunnen spiser hannens vinger, Gyldendal 2008, 217 s.
Spenningsbøker må ikke nødvendig være uhyggelige grøssere som dirrer av spenning. De kan også være som denne boka, stille beretninger om middelaldrende menn, den ene endog en prest, som på saktmodig vis oppklarer mysteriene uten knyttet neve og colt’en i den andre.
Rikart Hammer bruker sitt eget navn, som sikkert er et psevdonym, på hovedpersonen i denne boka. Han skal på bokmesse i København for å lansere sin bok, men der smeller en bombe som tar livet av blant andre unge jøder. Mistanken går selvsagt raskt i retning av muslimsk terror men tidlig i beretningen røper hovedpersonen at man ikke må ta for gitt at folkene i den tredje verden står bak alt som er uhyggelig.
Siden det tidlig er antyder hvordan det ligger an, mister boka mye av spenningen underveis – og det er kanskje også meningen. For Rikart Hammer går rolig til verket og bombe-eksplosjonene (det er flere) får etterhvert sin oppklaring.
I stedet for grøss og spenning får vi i stedet en fortelling om menn i sekstiårene og deres plager. København blir beskrevet på en nær og livfull måte. Det er en by med dels pistrete men mest høljete regn hvor livet leves på brune kneiper. Her ha
