Tore Oksholen: Smertegrensen, Gyldendal 2006 345 s.
Tore Oksholen har skrevet en spenningsbok om det alle er redd for, bioterror. Den fryktede kopperbasillen er løs. Først oppleves den i Trondheim, siden….
Bokas styrke er den grundige faglige innsikt som Oksholen viser. Dessuten har den et lett gjenkjennlig portrett av Bjarne Håkon Hansensom forfatteren må ha en viss sympati for. Oksholen viser også at han er en sterk tilhenger av det ‘nordiske’ sosialdemokratiet og dets evne til å ta raske og samfunnsmessige effektive beslutninger. Dette i motsetning til demokratiets ‘høyborg’ USA.
Det er også i dette lille clou’et at han gjemmer sine skurker og helter. Boka er lykkelig befridd for sjablonger. Ordet muslim forekommer nær sagt ikke i teksten. Faktisk makter forfatteren å skape et troverdig univers hvor nordiske bistandsidealister får sitt sammen med stormaktssjåvinister og kristne fundamentalister.
Der det svikter litt er skildringen av hovedpersonene i handlingen. Historien blir lovlig tynn enkelte ganger når privatlivet skal brettes ut.
Men det er en god bok. Den fascinerer nettopp gjennom sitt tema og at forfatteren lager svært troverdige beskrivelser av miljøene blant smittevernsforskere og på St. Olavs Hospital.
