Snorres Edda

Snorre Sturlasson: Edda, oversatt og tilrettelagt av Anne Holtsmark, Vidarforlaget 2008, 158 s.

Snorre Sturasson (1178 – 1241) er uten tvil den største åndspersonlighet som noengang har levd i Norden. Allerede i middelalderen var han navngjeten i europeiske kretser og hans renomé har vokst i betydelig grad gjennom århundrene. På den helt eksklusive listen, hvor vi kan innbefatte Homer og Vergil, finner vi også Snorre.

Han ble født av framstående foreldre på Island og oppnådde gjennom sitt liv å bli Alltingets førstemann, dvs. i realiteten Islands ledende mann. Snorre hadde fått utdannelse, eller opplæring, noe som gjorde at han var godt fortrolig med tanker og ideer på det europeiske kontinentet. Historie og kultur var ham ikke ukjent, slik det framgår av skriftene hans.

Men siden han var politiker var han også blandet inn i den tidens intriger. Island var en slags fristat, drevet som en sammenslutning av de mektigste menn uten fast struktur som en stat, men mange i Norge betraktet landet som del av Norge. Det hevdes at det var den norske kongen, Håkon Håkonsson, som sto bak snikmordet på ham i hans egen badstue i 1241.

Hans hovedverk er utvilsomt Heimskringla, som vi gjerne kaller for Snorre. Det er en beretning om de norske kongenes historie, helt fra lenge før førkristen tid – Ynglingesaga – til over i middelalderen. Selv om det er de norske kongene som skildres, omfatter også verket mye av Islands og (midt)Sveriges historie. Verket er imponerede, omfattende og stort, og i europeisk kultur rager det høyt. Hovedvekten ligger på sagaene om de to norske kongene Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson (Olav Digre eller Olav den helllige). I byggingen av den norske nasjonalstaten særlig på 1800-tallet kom Snorres verk til å bety svært mye for den nasjonale selvbevisstheten.

Men Snorre skrev langt mer. Det er antatt at han står bak den fremste av alle islendske ætte-sagaer, beretningen om Egil Skallagrimsson. Hans verk Edda er en grundig innføring i den norrøne mytologien og vår gudeverden i førkristen tid. Urettferdig nok er det blitt kalt Den yngre Edda, da brokker av ‘Den eldre Edda‘ senere er kommet for dage. Men alt tyder på at Snorre nedtegnet sin Edda først og det er utvilsomt den mest helhetlige versjonen av Edda som foreligger.

Snorre var kristen og det var ikke hans mening å framelske den norrøne åsa-troen. Hans Edda er først og fremst en lærebok i skaldekunsten, versekunsten, hvordan vers og bokstavrim er bygget opp og hvordan navnene oppstår. Likefullt gir hans Edda oss et innblikk i den gamle gudelæren, som han behandler på respektfullt vis, og verket gir oss en enestående innsikt i den gamle åsa-troen.

Hvilken betydning dette verket kan ha for all ettertid vises hvor forbløffet jeg ble da jeg i Skalskaparmål plutselig befandt meg i nærmest den identiske fortellingen som ligger til grunn for operaene Siegfried og Götterdämmerung, begge skapt på 1800-tallet. Snorre gir de også navnet nivlungene, nibelungene, og snakker om den forræderske gullskatten som nå ligger begravet på Rhinens bunn. Sagaen om Sigurd Fåfnesbane er såvisst ikke ukjent her i Norden, det eksisterer faktisk treutskjæringer på en kirke i Telemark som skildrer hans kamp mot dragen Fåfne (Fafner).

For Richard Wagner måtte dette være fantasivekkende og inspirerende lesning. Han skapte også det aller fremste verket i operaens historie ut fra disse fortellingene. Utvilsomt måtte han ha brukt Snorre som inspirasjonskilde når han skapte Nibelungen-ringen.

Nå er Snorres verk gitt ut pånytt i Anne Holtsmarks oversettelse og bearbeiding. De originale illustrasjonene laget av hennes søster Karen Holtsmark er også i behold i denne utgaven.

Norrøn gudelære i form av en lærebok i skaldskapskunsten er såvisst ingen lettleselig affære midt mellom Hotel Cæsar og Nytt på Nytt. Men det er først og fremst inspirerende lesning. Mange forklaringer på ord, begreper og ordtak vi bruker den dag i dag nedfelles i Snorres tekst. Derfor er den korte boka en hjørnestein i vår historie såvel som å forstå oss selv og vårt åndsliv. Den viser oss vårt mulige opphav, hvor vi kommer fra – Lille-Asia, eller som Snorre sier, Troja.

Les den!

Til denne Edda-utgaven er det også utgitt to andre fagbøker som inneholder artikler og foredrag om Snorre. Dette er faghistorikernes domene og jeg vil advare utenforstående mot å bevege seg inn på det. Snorres liv er så fascinerende og eventyrlig i seg selv at du må ikke få inntrykket av det ødelagt av kjedelige professorale utgytinger. Ta heller den nye tid i bruk og gå inn på Wikipedia. Her finner du det du trenger om Snorre!