Solfager og ormekongen

Norsk klavermusikk – Grieg: Solfager og ormekongen op. 17 nr. 12, Klaus Egge: Klaverkonsert nr. 2*, Hallingfantasi op. 12 nr. 1, Klaversonate nr. 1 “Draumkvædet” op. 4, Sverre Bergh: Norsk dans nr. 2, Alf Hurum: Aquarelles op. 5 nr. 2, Geirr Tveitt: Brudlaaups-Klokkor (1. gang på CD)
Håvard Gimse – klaver, Trondheimsolistene*, Naxos 8.557834

Denne CD’en har fått feil utgangspunkt. Den presenteres som ‘norsk klavermusikk’, og det er det jo. Men faktisk kunne vi hatt lyst til å høre mer musikk av Klaus Egge framfor det heller interessantløse klaverstykket av Geirr Tveitt som spilles på denne CD’en for første gang.

Klaus Egge er en av de i dag nesten glemte norsk komponistene fra bare noen tiår tiilbake. Men i sin tid var han en ruvende skikkelse. Han var musikkanmelder i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) og formann i Komponistforeningen fra 1945. Det sier mye om hva slags kapasitet vi står overfor. Vi som fra før kjenner musikken hans synes han nå fortjener å komme litt mere fram i lyset, slik vi de siste årene har sett med Geirr Tveitt, Eivind Groven og Irgens Jensen.

Det er riktig å innlede hans andre klaverkonsert – et variasjonsverk over folkevisen Solfager og ormekongen – med Griegs bearbeiding av nettopp denne folkemelodien. Denne klaverkonserten er et sympatisk verk. Men gjennombruddsverket hans fra 1933, klaversonaten Draumkvædet, tar utvilsomt like mye oppmerksomhet. Det er et stort anlagt verk hvor Klaus Egge er mye mer moderat enn Arne Nordheim i bruken av det opprinnelige kvedet. Men du hører tydelig at det ligger under hele veien.

Det er sympatisk musikk. Håvard Gimse greier å lokke fram det trolske og mystiske i klaverkonserten samtidig som han ikke er redd for å trå til for fullt i klaversonatens mest dynamiske partier.

Derfor blir det litt merkelig at vi bråhopper fra Klaus Egge – det finnes da mere musikk av ham! – til Geirr Tveitts Brudlaaups-Klokkor som her presenteres første gang på CD. Men verket er nettopp hva det er, skrevet i en bil bare får timer før datteren hans skulle gifte seg og beregnet for å brukes på festen.

Uansett, vi er glade for hva vi får. Klaus Egge er ved siden av Monrad Johansen – og Sæverud, Geirr Tveitt, Fartein Valen og Eivind Groven – en av de ruvende norske komponistskikkelser på midten av 1900-tallet. Mer! Mer!