Sibelius: Jungfrun i tornet, Scenemusikk til Pelléas et Mélisande, Valse triste
Solveig Kringlebotn – Jungfrun, Lars-Erik Johnsson – älskaren, Lilli Paasikivi – Slottsfrun, Garry Magee – Slottsfogden, Estniske Nasjonale Symfoniorkester, Estniske Nasjonale Mannskor, Ellerhein Pikekor, dir.: Paavo Järvi Opptak Tallinn mars 2001
Dette er den andre CD-innspillingen hvor Solveig Kringlbotn gjør Sibelius. Det begynner å bli noen år siden sist, og det merkes på hennes stemme. Den som var lys og lyrisk er nå mørk og dramatisk og den har fått større fylde. Ting har også skjedd i hennes karriere. Nå er hun blitt vandt med store forhold og på Metropolitan har hun gjort flere hovedroller denne sesongen, blant annet som Elsa i Mestersangerne i Nürnberg.
Hun begynner nå å bli fortrolig med Wagner. Hun har også Senta bak seg ved Covent Garden, og flere vil sikkert følge.
Sibelius’ verk er fra 1896. Det kan til nød kalles en en-akters opera, men vi ser det gjerne som en scenisk dramatisering, et melodrama for solister, kor og orkester. Det er et ungdomsverk, og et avgjort svakt sådant. Det meste som kjennetegner Sibelius fra denne tiden er på plass, et testestoront mannskor for full potens og ingen mangel på dramatiske effekter i beste senromantiske ånd.
Dessuten er en del av sangpartiene skrevet på en slik måte at de stiller nesten umenneskelige ktrav til stemmen. Her er det komponistenes manglende erfaring i sitt fag som gjør seg gjeldende.
Mesteparten av verket er viet sangpartier mellom jomfruens kval på den ene siden og hennes elskers besvergelser og slottsfogdens ‘harde hånd’ på den andre. Det blir følgelig mye Solveig Kringlebotn her. Men ikke den vi gjerne ville høre.
Dette er ikke Sibelius på sitt største, knapt nok et verk som normalt ville fortjent en fotnote hvis det hadde blitt laget av en annen komponist. Dermed vil vi også ha sagt at dette er heller ikke Solveig Kringlebotn på sitt beste. Vi har hørt henne atskilling bedre før, og undres om det rett og slett er Sibelius’ manglende kraft som operakomponist som er skylden, eller om det rett og slett skyldes en dårlig dag fra solistens side.
Innspillingen er koplet med scenemusikken til Pelleas og Melisande, som er et svært mye spilt Sibelius-verk som de fleste burde dra kjensel på. Dette er virkelig spenstig utført og spesielt vil vi framheve det fyldige klangbildet.
Det er det estniske nasjonalsymfoniorkesteret som står for denne innspillingen. Vi har sannsynligvis flere godbiter å vente fra det holdet i tida framover.
