Beethoven: Symfoni nr. 9
Solveig Kringlebotn – sopran, Felicity Palmer – mezzo, Thomas Moser – tenor, Alan Titus – bass, Staatskapelle Dresden dir.: Giuseppe Sinopoli (Deutsche Grammophon 453 423-2)
For anerledesfolket med verdens for tidens høyeste selvtillit og optimisme er denne innspillingen interessant bare av én eneste grunn: at Solveig Kringlebotn synger sopranpartiet i Beethovens niende symfoni. Men dette er ingen tretten-på-dusinet-innspilling av Beethovens mest monumentale symfoni. Den er historisk.
Innspillingen er et konsertopptak fra Dresden palmesøndag i fjor. Dresden har en sterk tradisjon ivareta i så måte. Det var Richard Wagner som innførte skikken med å la byens (senere operaens) symfoniorkester framføre Beethovens niende på palmesøndag. I hans tid ble den niende oppfattet som en uspillelig symfoni, et verk anstendige musikere og et kvalitetsbevisst publikum holdt seg langt unna. Men den entuastiske kapellmester brød seg lite om slike konvensjonelle innvendinger. Beethovens niende var et monumentalverk som skulle framføres – dermed basta!
Han forlangte særprøve, Besonderproben med blåserseksjonen hjemme i sin egen stue og likeledes lange ekstraprøver med cello og basser. Hans stå-på vilje tok luven fra mulige innvendinger. Kvalitetene i verket skulle fram for verden – og slik ble det som følge av wagnersk påståelighet og ukuelige vilje. Fra 1843 og stort sett hvert eneste år framover har symfonien stått på Staatskapelles spilleplan palmesøndag.
Når vi så hører verket i 1996-utgaven er det således en tradisjon og en historisk begivenhet som er festet til de digitale kodene. Skal vi så være krye av at Solveig Kringlebotn får æren av å synge sopran-partiet i et slikt selskap og ved en sådan anledning?
Utvilsomt. Dama overrasker. Akkurat som hun på sin nylig utgitte CD med Sibelius’ Luonnotar på Virgin Classics gir en nesten sjokkartende overbevisende tolkning, er dette kanskje ikke noe vokalt sjokk – men heller ikke langt unna. Sopranpartiet i Beethovens niende gir ikke rom for store solo-prestasjoner og det er mer i samspillet med den øvrige sangkvartetten at solistene – minus bassen som bærer hovedpartiet – kommer til sin rett. Men det lille Kringlebotn får vist er overbevisende i en slik grad at det ga undertegnede hakaslepp, for et øyeblikk.
Solveig Kringlebotn er med andre ord i ferd med å ta steget ut i den store verden der hun kan innta en posisjon som en av samtidens internasjonale sopraner. Derfra og videre er en langt annen historie.
Derimot har vi mye å si om innspillingen. Vi betviler ikke Dresdner Staatskapelles utvilsomt høye kvalitet. At det er operaorkesteret til Tysklands ledende operahus i store deler av dette århundret, Richard Strauss’ egen hjemmeopera, forplikter. Men dette er et konsertopptak med de begrensninger det gir. Og holder det egentlig mål?
Jeg er nødt til å stille spørsmålet fordi i store deler av symfonien låter strykerseksjonen helt malplassert. Min første reaksjon var at Semper Oper er rammet av innskrenkninger, som resten av kulturlivet i Tyskland for tiden. Men den glisne resonnansen blant strykerne blir glimrende oppveid når blåserne, og særlig messingseksjonen, fyller ut musikkbildet. Jeg våger heller å påstå at det er selve konsertopptaket som ikke har falt helt heldig ut.
Du merker dette på en lyd som i syttitalls terminologi ville blitt kalt ‘fet’. Her savnes hverken basslinjer eller mangel på kraft i tutti-partiene, når orkesteret under Guiseppe Sinopolis ledelse riktig smeller til. Men det var dette med strykerne som for meg låter både merkelig og tynt til at jeg vil gi denne innspillingen noen referanse-anbefaling.
Hadde det altså ikke vært for to ting: Solveig Kringlebotns medvirkning og det faktum at dette er en historisk innspilling. Særlig det siste er kanskje et argument for den som har kanskje både to og tre innspillingen av Beethovens niende i hyllene fra før. Om du ikke akkurat hører Richard Wagners orkesterledelse i denne CD-innspillingen, får du likevel med deg en historisk dimensjon gjennom opptaket. Og det alene er en god grunn til å skaffe seg CD’en.
