Som det låt!
Det var skikkelig trøkk i Oslo Konserthus denne oktoberkvelden.
Det runget av orkesterlyd som om akustikk-problemer var noe ikke-forekommende.
Men ikke nok med det. Konserten ga oss også Truls Mørk i den mest spilte cellokonserten av samtlige samt urframføring av et orkesterverk av 19-årige Michael Grohlid.
Oslo Konserthus 6.10.2016 Michael Grolid: Fanfare, Dvorak: Cellokonsert, Prokofiev: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien, Ung Filharmoni, dir.: Vasily Petrenko, Truls Mørk – cello
Det kan ikke bare settes kryss i taket for en konsert som dette, på den utvilsomt viktigste denne høsten. Den ga oss ikke bare musikalske opplevelser og gleder uten sidestykke, men bar bud om noe helt spesielt den dagen årets kulturbudsjett ble lagt fram med karakteristikken som det svakeste på flere år, som ‘betonggrått’.
Foruten Oalo-filharmoniens over 100 musikere var det i tillegg trommet sammen ytterligere nærmere 80 i et prosjektorkester av ungdom kalt Ung Filharmoni med basis i Barrattt Due, Festspillene i Bergen og Valdres Sommersymfoni bestående av de fremste ungdomssymfonikerne i Norge. De satt så si på annenhver pult sammen med erfarne musikere.
Glem det betong-gråe. La oss heller glede oss for en kveld som dette og ta ordene til Vasily Petrenko godt inn til oss, at det vi kom til å høre var framtidas Norge, orkestermusikerne av i morgen!
Det var i Prokofievs femte symfoni at vi opplevde denne åpenbaringen, en symfoni skrevet krigsåret 1944 med de vonde skyggene fra krigen over seg men likevel i en glad og optimistisk tone. Det er utvilsomt den mest anerkjente av Prokofievs symfonier og med et slikt kjempeorkester bak seg lød det nærmest himmelsk!
Og presist! Det var imponerende at de fyldige orkestergruppene traff så godt i framføringen. For oss i salen var det noe bortimot overjordisk velklang.
Ikke nok med det: før denne åpenbaringen hadde Truls Mørk framført Dvoraks cellokonsert med Oslo-filharmonien, kanskje den mest spilte av samtlige cello-konserter og utvilsomt et signaturverk for den norske stjernecellisten.
Og noe av det gledeligste opplevde vi aller først: urframføringen av 19 år gamle Michael Grolids orkesterverk Fanfare. For en kommende komponist vi har her! Grolid skrev kammeropera allerede som 12-åring og er et musikalsk talent uten sidestykke, noe han viste senere på kvelden ved å sette seg ned i første rekke i orkesteret med sin bratsj.
Fanfare er et ungdommelig friskt verk som åpner med harde akkorder men ganske raskt tar seg inn med folkeviseaktige lekne klanger.
For en konsert! Og som det låt! Vi tar med oss Petrenkos ord om at vi fikk et gløtt inn i framtidas Norge og da er det bare å glemme det betonggråe.
