Det startet med det sensible nesten over-vakre, Schumann anrettet med fin og forsiktig hånd, som en øm elsker. Og ble avsluttet med et fyrverkeri uten like. Da trodde vi knapt hva vi så og hørte. At det går an å få med seg fingrene på denne måten! At det er mulig å la klaveret framstå som mer enn et orkester! Dette var utrolig, det var noe langt utenfor vår normale verden.
Det er ikke første gangen 25-åringen er i Oslo, men det bør ikke bli den siste. Sist hørte vi ham på en nyttårskonsert med Oslo-filharmonien. Men det var helt på starten av hans karriere. Nå er han på toppen av en suksess-karriere med en rad internasjonale og prestisjefulle priser bak seg og kritiker-omtaler som omtrent går av skaftene.
Den Norske Opera og Ballett 29.1.2017 Schumann: Kinderszenen, op. 15, Toccata, op. 7, Kreisleriana, op.16, Sjostakovitsj: Preludium og fuge, Utdrag fra 24 preludier og fuger, op. 87, Nr. 7 i A-dur, Nr. 2 i a-moll, Nr. 5 i D-dur, Nr. 24 i d-moll, Stravinsky: Tre satser fra Petrusjka, Daniil Trifonov – klaver
Det var ingen tømmerhugger fra dypt inne i de russiske skoger som hogg sin bjørneklo i tastaturet i går. Snarere tvert om, her strøk han nærmest tangentene varsomt i sin Schumann som av hellig respekt for tonenes magi.
For fyrverkeriet og kraften kom etter et melankolsk mellomspill med Sjostakovitsj. Da slo han til med fyrig og sprelsk Stravinskij – og det var da vi lurte på om det var virkelig det vi opplevde, om det var av denne verden!
Virtuositet er ikke bare å mestre de teknisk utfordringene, det er også å bringe musikk fram på levende vis, få musikken til å synge. Som i de ømmeste partiene hos Schumann og i Sjostakovitsj’ melankoli som også i Stravinskij: her strømmet musikken ut fra fingrene hans på nesten magisk vis.
Det er i anslaget han har sin stor styrke. Det ser du på overkroppen hans.
Vladimir Horowitz, Svjatoslav Richter, Evgeny Kissen, Martha Argerlich er av de aller største pianistene før ham. Vi skal ikke si mer…..
