Mozart: Klaverkonsert nr. 22 Ess-dur KV 482, nr. 27 B-dur KV 595
Alfred Brendel – klaver, Scottish Chamber Orchestra, dir.: Charles Mackerras Philips 468 367-2
Man merker det allerede i starten på Ess-dur konserten: her er det noe spesielt ute og går.
Alfred Brendel er virkelig i sitt storess, han trives og humøret smitter over på orkester, dirigent og gjennom de digitale rillene på denne innspillingen fra september i fjor.
Det er en utsøkt tolkning 70-åringen gir av Ess-dur konserten. Man gleder seg og riktig frydes ved denne innspillingen. Høydepunktet er i Ess-dur for B-dur konserten når på langt nær samme høyder. Bevares, stor er også den slik vi hører den, men kremen går virkelig til Ess-dur konserten.
Denne konserten tilhører den raden av klaverkonserter som Mozart skrev da han var helt på høydepunktet, både som utøver og komponist. Når vi opplever en slik tolkning som Alfred Brendel gir den er det nærmeste vi kan sammenlikne med et perlende glass vin, funklende, utsøkt og levende.
Han fryder og leker seg med Mozarts toner. Ingen hast, musikken får tale for seg. Men heller ingen dveling, ta det som det er. Og først og fremst, ingen kjedelig saklighet.
Alfred Brendel tilhører den generasjon som ikke gjør noe krimskrans ut av sine kunster. Han holder seg til Haydn, Mozart og Beethoven og går nødig utover disse tre. I en generasjon har han holdt sitt faste grep på dette repertoaret og preget musikkverdenen med flere innspillinger av Mozarts konserter – som ved 300-års jubileet da en innspilling av samtlige av konsertene forelå fra hans hånd.
Her riktig koser han seg. Han har fått medspillere i det skotske kammerorkesteret som spiller som de aldri har satt sine ben utenfor Salzburg. Han legger også mye av seg selv i disse konsertene, for cadenzaen i Ess-dur konserten er skrevet av ham selv.
Når B-dur konserten ikke når samme høyder som Ess-dur konserten kan det ha sitt å gjøre med anslaget. Det blir litt for ‘beethovensk’ i denne siste konserten til Mozart. Det høyreiste og majestetiske er ikke det fremste varemerket til rokokko-komponist nummer én, men likevel, vi frydes.
For dette er årgangsvin. Av beste merke.
