Jo Nesbø: Sorgenfri, Aschehoug 2002 380 s.
Jo Nesbø har mye å fortelle. Av og til blir det for mye. Navn og begivenheter hoper seg opp så leseren kan ha vanskeligheter med å følge med i alle krumspringene.
Årets krimbok av Jo Nesbø er av anselige dimensjoner. Den er av det slaget hvor det anbefales å stille med blokk og notere under veis så en får plassert alle personer og hendelser uten stadig å måtte titte bakover.
Men den er drivende godt skrevet. Til tider tar historien nesten pusten fra deg. Bare av den grunn er det verdt å få med seg historien om den forfyllete politimann Harry Hole og hans viderverdigheter. Riktignok har historien en del merkelige huller og logiske brist under veis,men hva gjør man ikke for en god historie (eller historier)?
For denne boka peker på en oppfølger med grunnlag i hendelsene i denne boka. Kanskje noe Nesbø burde ha tenkt på tidligere i manusbunken, for denne historien har så mange sidespor at den tåler godt å bli splittet opp.
Men god lesning. Du legger den ikke fra deg.
