Alfred Schnittke: Klaverkvintett, Sjostakovitsj: Strykekvartett nr. 15
Keller-kvartetten, Alexei Lubimov – klaver ECM 1793
Schnittkes klaverkvintett og Sjostakovitsj’ femtende og siste strykekvartett er to verk som ligger nær hverandre i tid. Schnittkes verk ble påbegynt i 1972 og var ferdig fire år etter, mens Sjostakovitsj lot urframføre sin siste strykekvarftett rett før sin død i 1975.
Den tredve år yngre komponisten så opp til Sjostakovitsj som et forbilde. Mange så ham også som den som tok over Sjostakovitsj’ arv som den ledende sovjetiske komponisten. Og kanskje var den tysk-ættede komponisten også det en tid. Men han valgte å bosette seg i Hamburg og Vesten og hans musikalske uttrykk fulgte helt andre baner enn Sjostakovitsj.
Det er to dypfølte verk vi hører. Sjostakovitsj var i det melankolske hjørnet i sine siste komposisjoner og det framgår også i den siste strykekvartetten, selv om denne er holdt utenom tolvtoneteknikken som han så smått begynte å lukte på de siste årene av sin levetid. Slektskapet til Schnittkes verk er åpenbart. Klaverkvintetten holdes i en melankolsk ånd som betar og fascinerer. Den dramatiske siden ved verket understrekes av glissando-massive partier i strykerne mot tunge klanger i klaveret.
Opptaket er også spesielt. Romklangen er svært stor og dette skaper dybde i verkene. Et svakt ustemt klaver og en dissonerende ‘nesten-falsk’ bratsj i klaverkvintetten forsterker dette.
Den ungarske Keller-kvartetten har gjort en utmerket innspillling.
