Som det låter! Å høre samme orkester med samme musikk i Universitets Aula to dager etter at de framførte den i Konserthuseet blir litt av en overraskelse. Riktignok var utdragene med ballettmusikk fra Mozarts Idomeneo betydelig redusert fra det som ble framført i Konserthuset, men forskjellen var betydelig.
Her er det klang og trøkk. Samt en spilleglede og entusiasme som oppstår av den nære kontakten med publikum. Aula-konsertene er en suksess. Bare synd at lokalet – og stolene – er i slik elendig forfatning.
Vi hørte det kanskje sterkere i framførelsen av Haydns symfoni nr. 100, militærsymfonien. Her låt Haydn nesten som en Beethoven i all sin velde. Det ble flott, sterkt og presist. Vi undres: er Oslo-filharmonien i ferd med å bli et Haydn-orkester? Mariss Jansons‘ trimming for et par sesonger siden og stadige konserter med Beethoven og Brahms har åpenbart gjort sine virkninger.
Men på denne formiddags-konserten var det i første rekke Elise Båtnes og Henninge Båtnes Landaas som påkalte interessen. De var solister på henholdsvis fiolin og bratsj i Mozarts elskelige Symphonie concertante. Vi fikk oppleve halvparten av den opprinnelige Vertavo-kvartetten og for den ene av dem var det debut med Oslo-filharmonien. Samspillet dem i mellom løsnet for alvor i annensatsen og derfra og inn ble det en jubelframførelse for de to.
