José Marín: Tonos Humanos
Montserrat Figueras – sang, Rolf Lislevand – gitarer, Arianna Savall – arpa doppia, Pedro Estevan – slagverk, Adela Gonzales-Campa – kastanjetter Alia Vox AV 9802
Rolf Lislevand medvirker på denne innspillingen av den spanske 1600-talls trubaduren og komponisten José Maríns sanger. Han legger seg fint og støttende til Montserrat Figueras‘ sang og Pedro Estevans tamburiner og maracaser.
Maríns liv og levned er langt mer spennende enn det som kan presenteres på en sytti minutters CD. Disse sangene gjenspeiler tidens galanteri og hoffliv i Spania. Dette er pasjonenes tidsalder – med serenader til åpne balkonger, æresdueller og stjålne blikk. Mange av disse sangene ble brukt som underholdning ved hoffet. Sangene anvender seg av populære danserytmer fra tiden. Du kunne ofte framføres med dansetrupper.
Selv om det er lidenskapen som uttrykkes ømt eller desperat i disse tekstene, er det for ingenting å regne mot opphavsmannens omspennende liv. Født i 1618 (død i 1699) ble han opprinnelig ordinert som prest. Han ble imidlertid kjent som sanger. Her begynner også mytene. For i hans sanger ligger barokkens turbulente liv med alle sine intriger, æreskodexer, konspirasjoner, rask hevn og plutselig død. Ikke minst den voldelige brutalitet som preget tiden.
Om alt dette synger Marín – og deltar sikkert selv fullt i livet. I 1654 blir han fengslet første gang. To år senere for et angivelig ran. Imidlertid er anklagene mot ham at han har tatt del i tre eller fire mord. Han blir grusomt torturert og dømt til galeiene for ti år.
Hva som lå bak, vites ikke. Sannsynligheten taler for at æreskodexen holdt alle munner lukket, og at det dreier seg om en æreshevn eller dueller og at høyt plasserte hoffaristokrater på denne måten søkte å ramme Marín.
Sangene hans fortsetter å leve, og etter en tid er han tilgitt og tilbake igjen som fast ansatt hoff-sanger. Han levde et utrolig langt liv men intet tydet på at det var videre eksemplarisk.
Faktisk må jeg innrømme at Maríns historie fascinerer meg mer enn selve musikken som serveres på denne CD’en. At det damper av tekstene, er forståelig. Jo mer man går inn i de fortettete ordene, kan man ane mer av den tiden og forholdene han levde under.
Det er ingen ydmyk sanger som står fram, ingen underdanig gudsfryktighet til stede på tross av hans presteutdannelse.
Rolf Lislevand og hans compañeros gir oss et musikalsk bidrag til en tid og en sanger og komponist som er uhyggelig fascinerende.
