Iannis Xenakis: Aurora, Olav Anton Thommessen: Corellimaskin, Magne Hegdal: Form, Ketil Hvoslef: Serenata per archi
Det Norske Kammerorkester, Terje Tønnesen – dirigent, Aurora ACD 5039
Det er spennende musikk som Det Norske Kammerorkesterpresenterer på sin siste CD. De makter å heve samtidsmusikk fra å være noe mer enn selvdiggende pling-plong til å bli meningsfylt og interessant musikk.
Det begynner sterkt med gresk-amerikanske Iannis Xenakis i hans verk Aurora. Det er musikk som er intens og brudt opp i lange intervaller og pauser så vi riktig skal bli oppmerksom på hans mange glissandi og tette utbrudd. Det er også dette som gjør musikken spennende. Du tvinges ikke til ro, temperamentet i musikken får deg til følge intenst med.
Men dette er bare inledningen. For det definitive høydepunktet på CD’en er Olav Anton Thommessens Corellimaskin, en komposisjon som lenge befinner seg i Corellis barokke verden. Men så tar fantasien og lekelysten overhånd hos den norske komponisten som begynner å variere i de italienske tonene. Det er Thommessen slik vi har møtt ham i mange verk før, spenstig og uvøren – og med betydelig respekt for opphavsmannen, enten han heter Grieg eller som i dette tilfelle Corelli.
De to verkene av Magne Hegdal og Ketil Hvoslef profiterer på den klare interessen de to første numrene på CD’en har skapt. Men de har også kvaliteter i seg selv, for man blir sittende å lytte til dem med oppmerksomhet og nyfikenhet. Ketil Hvoslef benytter seg av samme knep som Xenakis. Lange pauser gjør at du tvinges inn i musikken, du må lytte og du vil fascineres.
En overraskende og spennende CD med samtidsmusikk. Nå som Ultima-festivalen er over kan vi i stedet lytte til innspillinger som dette, evig bevart på CD-rillene.
