Zhou Long: Rhymes – Poems from Tang (1995), The Rhyme of Taigu (2003), Da Qu (1990-91), The Future of Fire (2001/03)
Singapore Symfoniorkester, Shanghai Kvartetten, Jonathan Fox – slagverk, Filharmonisk Kammerkor Singapore, dir.: Lan Shui, BIS CD 1322
Kinesisk musikk er i ferd med å nå oss. Foreløpig er det bare den framskutte delen av de kommende generasjoners kinesiske komponister som er blitt kjent her i Vesten.
Men det lille som er er spennende nok. Fra før har vi Tan Dun og Bright Sheng med sin tilknytning til Seattle Symphony. Nå får vi nok en kinesiskfødt amerikaner, knappe femti år gamle Zhou Long. Han skriver spennende musikk.
Og det er svenskene som gjør oss den fine tjenesten med å presentere hans musikk gjennom sitt skivbolag BIS. Hans orkesterverk Dikt fra Tang er skrevet for strykekvartett og orkester. Det er spennende, ikke fordi det bygger på dikt fra Tang-dynastiet et tusen år tilbake i historien, men fordi dette er musikk som tar deg umiddelbart.
Det starter i det stille, nesten umerkelige. Sakte drar strykerne seg opp, du blir trukket til musikken som til fluepapir. Og der blir du.
Dette er skrevet ut fra førstegangshøring av denne musikken. Vanligvis skal man ikke gjøre slikt. Man skal gjører seg kjent med musikken og man skal ikke la begeistringen – eventuelt mishaget – ta fullstendig overhånd.
Men her er det anerledes. De fire satsene i dette orkesterverket er musikk du umiddelbart fengsles av. Det ga meg lysten til å høre resten av denne CD-en i samme jafs. Da får heller min spontane begeistring for en gang skyld ha ordet.
Jeg er kommet til verket Da Qu for slagverk og orkester, et verk han laget i 1990. Ingen pling-plong, ingen klanger for klangenes skyld, ingen musikk man har mistanke om er laget for komponistenes egne indre sfære.
Best av alt, intet kineseri. I disse verkene kan man nok fornemme komponistenes etniske opphav. Men det er svakt, så svakt at det tyder på at det er påfallende bevisst. For en atskillig mer kjent kollega som Tan Dun lar det ikke være tvil i musikken om hvilken land han kommer fra.
I denne konserten inngår selvfølgelig bruk av kinesiske slagverksinstrumenter. Men stopp litt. Egentlig er det bruk av japanske rytmeinstrumenter som er framtredende her, får vi lese. Japanske musikkformer har øvet innflytelse på Kina gjennom århundrer.
Zhou Long er allerede et stort navn i USA. Han har vært innom Silkeveien-prosjektet som cellisten Yo-Yo Ma har gjort mye ut av.
Hvor merkelig det enn kan høres, Zhou Long kan takke kulturrevolusjonen for at han fikk den musikalske bakgrunnen han i dag har. Som tenåring ble han sendt på landsbygda. Her stiftet han bekjentskap med “dekadente” vestlige instrumenter som cello og klarinett og hvordan de er blitt bruk i folkelige kinesisk musikk. Etter kulturrevolusjonen gikk veien til konservatoriet i Peking og derfra til USA hvor han har vært et stort navn i mer enn ti år.
Da er det på tide at også vi får stifte bekjentskap med denne spennende kinesiske komponisten. Takk Sverige!