Kjetil Johnsen: Den 4. parallell – Carrington-katastrofen, Gyldendal 2010 303 s.
Det kan i hvert fall slåes fast med stor sikkerhet: mangel på spenning er det ikke i bøkene til Kjetil Johnsen i serien Den fjerde parallell. Han bygger opp intensiteten gjennom korte kapitler som topper seg på slutten av hvert. Under ligger to-tre grunnleggende momenter.
Men utgangspunktet er fantastisk, nesten for fantastisk. Dette er også bøker skrevet for ungdom uten krav til hverken vitenskapelig belegg eller sannsynlighet. Som sådan treffer sikkert bøkene der de skal treffe, som nesten utenomjordiske spenningsbøker med en bakenforliggende intrige som trigger fantasien.
Noe vitenskap er lagt inn for syns skyld, delvis gjennom referanselister til populærlitteratur (spekulativ?) om emnene kvantefysikk og parallelle verdener, delvis gjennom å ta utgangspunkt i faktisk hendelser som Carrington-syndromet, en solstorm, som satte all verdens telegraflinjer ute av spill på 1859-tallet. Hva som ville skje i dag med vår verden i en slik geomagnetisk storm med elektrisitet og data ute av spill, er nesten umulig å forestille seg.
En slik katastrofe er poenget i denne andre boka i serien. Bøkene i serien Den fjerde parallell er lagt opp som fortsettelsesbøker. Vi følger handlingen direkte fra der den første, Lasarus-fenomenet, sluttet. Den tredje boka kommer til høsten.
Kort sagt er det teorien om ‘parallelle verdener’, et fenomen utledet av vidløftige tanker av spekulasjoner innen kvantefysikken som danner disse bøkenes grunnlag. Unyttig tøys, vil mange si. Fantasivekkende. Utvilsomt. Men spennende. Det er bøkenes styrke.
|