Ole Kr. Ellingsen: Frikjent. Cappelen-Damm 2014, 445 s.
Denne debutant-boka er viktig. Den er spennende, godt fortalt og ikke minst tar den opp et svært alvorlig tema: jødeforfølgelsene og de norske motstandsheltenes svarte side. Her finnes det nok å pirke bort i. Vår dårlige samvittighet kommer til uttrykk så å si på hver side, enten det er i vår fortid med jødeparagrafen i Grunnloven av 1814 eller behandlingen av norske jøder under krigen. Forfatteren tar også tak i det som fortsatt er svært betent: de som etter krigen ble hyllet som motstandsfolk og ble offisielle helter, var de virkelig de heltene de for all ettertid framstår som?
Kjernen i Ellingsens bok er nettopp dette. Han setter også navn på den institusjon som mer enn noen annen framstår som den som nesten hysterisk skal sørge for at heltenes ettermæle blir så plettfri som mulig, Hjemmefrontmuseet. Jeg vet ikke om det er bevisst fra forfatterens side er plukket opp, eller rett og slett er fri dikterisk fantasi, men ennå sitter vi igjen med en svært ekkel følelse av at det er noe som ikke helt stemmer i vår helteverden. Vi husker ennå den reaksjonen fra museets side som møtte historiker Lars Borgersrud i sin tid da han forsøkte å undersøke og finne mer ut av dette åpenbart svært ømtålelige temaet. Det er skrevet bøker og laget filmer om dette tidligere, hvor særlig mordet på jødiske flyktninger i Østfold står i fokus.
Ellingsens bok er ingen dokumentar. Det er en ren spennings- og krimbok selv om han avslutningsvis kommer med noen dokumentariske informasjoner. Men temaet den tar opp holder seg så tett til virkeligheten at det nesten er skummelt. Hvor mye er det vi egentlig har fortidd om krigen?
Fordi dette er et ømtålelig og viktig tema og fordi denne boka er godt skrevet, vil jeg så absolutt anbefale den!
