Ben Macintyre: Operasjon Zigzag, Schibsted forlag 2008, 360 s.
Denne boka kan leses som en spennende spionfortelling, og faktisk er den også uhyggelig veldreiet skrevet. Fortellingen om Eddie Chapmaner en utrolig historie om mannen som i krigens avgjørende dager lurte tyskerne trill rundt, og om vi også skal tro enkelte briter, også lurte engelskmennene. Historien om dobbeltagenten, eller trippelagenten, er nesten for utrolig til å være sann. Men den er spennende og velskrevet fortalt, faktisk så spennende at du har mest på følelsen av å lese en virkelig god spionbok.
Eddie Chapman var før krigen en britisk kriminell som i hele sitt liv hadde levd med bedrageri og skapsprenging som sitt virke. Han ble flere ganger arrestert og da tyskerne okkuperte kanaløyene ble han også satt i en interneringsleir i det okkuperte Frankrike. Denne leiren var en forsmak på helvete og den smarte Chapman så derfor sin mulighet ved å melde fra til tyskerne om at han som brite var villig til å gå i deres tjeneste. Tyskerne så potensialet i ham – med hans kriminelle bakgrunn og og ikke minst evner! – ble så sendt til en opplæringsleir hvor han fikk et svært nært forhold til sin tyske sjef, en adelsmann i etteretningdstjenesten Abwehr som innerst inne hatet nazismen og Hitler men som likevel var overbevist om tysk seier og gikk inn for å holde tysk soldatære høyt.
Chapman blir så sendt med radio til England, sluppet i fallskjerm og melder seg umiddelbart for politiet. Her legger han fram sin historie og han blir en viktig brikke i hvordan britene under krigen bevisst vendte de tyske spionene og lot de fungere som dobbeltagenter. Britene hadde også knekket tyskernes koder og kunne dermed følge med på all radiotrafikk fra det Tyskland og det okkuperte Europa.
Fra 1942 og praktisk talt helt fram til krigens slutt reiste Chapman fram og tilbake på oppdrag fra begge sine oppdragsgivere. I nesten et helt år oppholdt han seg i Norge. Her fikk han kontakt med en norsk jente, Dagmar Kjellum, og involverte henne som sin kjæreste i sitt etteretningsarbeid. Dette betø at hun måtte involvere seg med tyskerne og måtte for det sone landssvikerdom etter krigen. Britene var ikke villig til å hjelpe henne ut fra begrunnelsen om ‘militære hemmeligheter’.
Fortellingen om Eddie Chapman er en James Bond-fortelling verdig. Ikke rart at regissøren av de første Jams Bond-filmene, Terence Young, kjente ham personlig svært godt og var involvert i prosjektet under krigen. Også Ian Fleming, den opprinnelige forfatteren av James Bond-bøkene, jobbet da i etteretningstjenesten og det er ikke usannsynlig at han var en av dem som ble involvert i Eddie Chapmans historie.
Virkeligheten kan av og til overgå fantasien. Dette er et eksempel. En spennende bok du leser i fortettet og økende åndesløshet!
