Oslo Kammermusikkfestival 2007 Oslo Militære Samfund 15.8. Haydn: Strykekvartett D-dur op. 76 nr. 5, Kurtag: 12 mikrolyder for strykekvartett Hommage à Andras Mihaly op. 13, Isang Yun: Together*, Grieg: Strykekvartett g-moll op. 27 Engegårdkvartetten, Knut Erik Sundquist – kontabass*
Oslo Militære Samfund er nærmest ‘født’ til å være arena for kammermusikk. Salen er ikke av de største, den skaper tetthet og imtimet. Og de små selskapsrommene rundt med store og behagelige sitteplasser setter deg i god og avslappet stemning.
Engegårdkvartetten satte i tillegg full tenning på våre musikalske sanser i går. Med en spenstig versjon av g-moll kvartetten til Grieg gjorde de gårskvelden til en stor musikalsk opplevelse. Ikke rart at stemningen sto høyt blandt de frammøtte. Hele to ekstranummer måtte til før publikum var fornøyd.
Fiolinisten og dirigenten Arvid Engegård har fått med seg tre garvete musikere i denne kvartetten, Atle Sponberg, Juliet Jopling og Jan-Erik Gustafsson. Sammen utgjør de musikalsk dynamitt. Salzburg-erfarne Engegård, dirigent og kunstnerisk leder for Lofoten-festivalen, er fra før en svært god kjenner av det wiener-klasiske repertoiret som vi fikk mer enn en smakebit av på denne konserten. Men han viste at også helt ny musikk står hans hjerte nærme.
Haydns variasjonsrike D-dur kvartett innledet konserten. Det ble mer enn Haydn, det ble en levende og varm framføring, rik på detaljer og framført med tetthet og nerve.
Så kom den første overraskelsen. Kurtags 12 mikrolyder er riktignok ny musikk så det holder i lange baner. Som tittelen antyder er det heller ikke musikk holdt i den tradisjonelle formen. Du hører også langt mer her enn du vanligvis vil høre fra disse fire strykeinstrumentene. Men i denne sammenhengen ble det som duggfriske blomster, friskt og freidig kom disse ‘kortlydene’ fra transylvaneren Kurtag til oss.
Verket er fra slutten av 1970-tallet. Korte hugg innleder verket. Ofte får du høre bare noen knappe toner i hver del. Umiddelbart kan det minne om Weberns minimalistiske serialisme, men det har ikke den strenge formen til østerrikeren i seg, tonene løfter seg opp og oppløser seg. Spennende! Vi satt som fjetret.
Flere overraskelser var i vente. Bassisten Knut Erik Sundquist gjør entre og sammen med Arvid Engegård framføres Isang Yuns Together fra 1989. Koreaneren Isang Yung er så å si ukjent her hjemme. Mest kjent er han kanskje for kidnappingen fra Vest-Berlin i 1967 der han rullet inn i et teppe ble ført tilbake til Sør-Korea og der dømt til livsvarig fengsel. Isang Yun var en iherdig forkjemper for demokratiske rettigheter i Sør-Korea. Han var også aktiv motstandsmann under den japanske okkupasjonen i krigsårene og en forkjemper for gjenforening av Korea. Etter store internasjonale protester ble han satt på frifot av de sør-koreanske myndighetene i 1969 men dømt til livsvarig eksil. Han bosatt seg så i Tyskland hvor han døde i 1995 (ikke 2004 som oppgitt i programmet).
Hans musikk har selvfølgelig elementer av hans orientalske opphav i seg, men den er overraskende ‘vestlig’ for å si det slik. Men det må ærlig innrømmes at verket Together kom litt i skyggen av de foregående mikrolyder.
Kveldens høydepunkt kom avgjort med g-moll kvartetten til Grieg. Overraskende spenstig feiet de nasjonalkomponisten ned fra enhver antydning til oppstyltet pidestall. Mange som framfører denne kvartetten lar seg fortrylle av Griegs melodirikdom og likheten med andre store verk fra hans side, blant annet de fallende tersene. Men dette kan dessverre også føre galt av sted.
Ingen antydninger til tjukke svulstigheter i går. Her var det profesjonelt musikanteri hele veien, feiende friskt og framfor alt bejaende. Begeistringen var stor i salen og ekstranummer var ikke til å unngå. Det ble argentinsk tango vi gikk oppleve, hele to nummer.
