Oslo Konserthus 3.2.2005 Stenhammar: Excelsior!, Janson: Forspill*, Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien Henning Kraggerud, fiolin*
Dirigent: Vasilij Sinajskij
Denne konserten viste oss Oslo-filharmonien fra den siden som mer og mer begynner å bli dets varemerke: den friske og entusiastiske tilnærmingen til musikken. Spillegleden er orkesterets fremste varemerke. Da får det heller være om det av og til kan synes litt for upresist i kantene, orkesteret seirer på sin upretensiøse og oppegående spillestil.
Dette fikk vi til de grader slått fast i Tsjaikovskijs femte symfoni, et riktig jubalong-nummer som var blant de første de feiret de helt store triumfene med under perioden med Mariss Jansons. Den gangen ble til og med deres innspillinger av Tsjaikovskijs syv symfonier – Manfred inkludert – kåret til tidenes beste. Orkesteret har beholdt spensten fra den gangen. I tillegg har de fått en modenhet og sikkerhet på seg selv som gjør at musikerne tør å spille ut selv med et lite feilslag av og til, om det måtte forekomme.
Stemningen sto riktig i taket i Oslo Konserthus i går. Og kveldens dirigent Vasilij Sinajskij var ikke tilbakeholden i sin begeistring etter siste dobbeltstrek. I stedet for å blinke ut nærmeste kvinne blant bratsjer, celloer og fioliner som de fleste har for vane, gikk han likeså godt rundt orkesteret og ga blomstene til førstebassist Svein Haugen. Ingen kunne se dette anerledes enn som en hyllest til hele orkesteret.
Konserten ble innledet med et svensk verk, Stenhammars ouverture Exelsior. Det var et stykke som utmerket seg med rik orkesterklang. Så var komponisten i mange år kjent for sin tilknytning til Gøteborgs Symfoniker, Oslo-filharmoniens svenske søsterorkester.
Alfred Jansons Forspill begynner å bli en av vår tids klassikere fra norske komponister. Henning Kraggerud sto for en eksellent framføring og måtte sammen med komponisten motta lang applaus.
