Oslo Konserthus 26.9.2002 Glinka: Ouverture til Ruslan og Ludmila Prokofjev: Fiolinkonsert nr. 2 Stravinsky: Ildfuglen (komplett)
OSLO-FILHARMONIEN, Nikolaj Znaider, fiolin , Dirigent: Vladimir Jurovskij
Konserten med Vladimir Jurovskij ble en fargesprakende kveld. Programmet inviterte til det for her var det ikke stille sødmefull meditisjon eller tid for ettertanke. Fra først stund smalt det til med full fart. Sjelden – aldri! – har jeg hørt Glinkas ouverture i et slikt tempo. Det mest utrolige med denne versjonen var at musikerne holdt følge, det var utrolig presist.
Litt tenkepause fikk vi ved danske Nikolaj Znaiders framføring av Prokofievs andre fiolinkonsert. Et krevende verk men likefullt noe ulikt den Prokofiev vi er vant til. Særlig i annensatsen er det lagt opp til lange syngende linjer med drag mot det romantiske tonespråket. I sistesatsen får vi så en Prokofiev vi kjenner, snertne sprang, en virtuos kamp mellom solist og orkester.
Dette er et verk som Nikolaj Znaider har inne. Lang og hengslete mottok han en overstrømmende applaus fra et nesten fullsatt Konserthus. Kreisler og ekstranummer vanket.
Det hele tok fullstendig av etter pause. Stravinskijs opprinnelige versjon av Ildfuglen sto på programmet. Det ble en ildfull framføring, det var nesten så en fornemmet at orkester og dirigent satte fyr på salen. Spenstig og blodfyltt lot Jurowskij orkesteret utfolde seg i en farvesprakende versjon av dette verket.
Det eneste aberet med denne framføringen var at vi tilhørere kunne bli alldeles utkjørt av slikt tempo og slik spenstig friskhet.
Vladimir Jurovskij tilhører den nye generasjon dirigenter. Han er ikke gamle karen og har sin bakgrunn fra Komische Oper og Deutsche Oper i Berlin. Når er han leder for Glyndebourne-festivalen i Storbritannia. Han er en person som vi kommer til å høre atskillig mer av i tiden som kommer og vi ser ham gjerne tilbake i Oslo.
Det har vært skrevet mye om akustikken i Oslo Konserthus. En annen sak opptrådte i går og gjør at vi er nødt til å stille et stort spørsmålstegn ved dette huset som fortsatt konserthus: under Znajders ekstranummer var det altfor påtakelig med en brumming fra ventilasjonsanlegget. Slik høy støy ødelegger både for utøvere og tilhørere.
