Leif GW Persson: En annen tid, et annet liv, Cappelen forlag 2005, 409 s.
Leif GW Persson er noe nær en institusjon i svensk kriminallitteratur. Han har bak seg en rekke bøker hvorav flere på norsk. Men der han scorer høyest er at han faglig sett er på hjemmebane, han er kriminolog og professor i politietterforsking. Han har også jobbet sammen med Jan Guillou om et par offisielle bøker, for det vi vet kanskje også noen uoffisielle.
Hans grundige kjennskap til politifaglige spørsmål kan også fort bli en ulempe. For eksempel i denne boka lar han det polititekniske til alt overmål enkelte steder flyte over, sporene og ledetrådene blir mange og det må en skikkelig påskeklar hjerne til å holde styr på alt. Dessuten er det ikke å nekte for at han kan skrive med en viss påholden penn. Han eier eksempelvis ikke sin halvnorske skrivekollegas inderlige avsky overfor sikkerhetspolitiet og alt hva det står for etter å bli buret inn for å ha avslørt deler av deres lyssky virksomhet på det glade syttitall.
Her opptrer altså ingen kommandørkaptein Hamilton, actionscener eller friske og snertne karrikaturer av den endeløse stupiditet som hersket i visse kretser – også her hjemme – eller det totale jåleri som politikere uansett leir var – er! – smittet av.
Intrigen i denne politiromanen beveger seg dessuten mot en slik løsning som man ikke venter å finne i klassiske politibøker og en må også memorere skarpt for å få med seg alle detaljene underveis i de fire hundre sidene, særlig for å få med seg bokas noe helt uvanlige etterord. Helt i tråd med en professors tankeverden med andre ord. Glad vi alle er nesten professorer i tankeverdenen!
Men ellers er dette den intellektuelle politiromanen det går an å bryne seg på i stillere stunder. Det vil si, den siste delen øker i intensitet og sannsynlighet, og er vanskelig å legge fra seg. Men da har vi vært gjennom nesten tredve år med større og mindre hendelser i Sverige og Tyskland.
Boka starter med okkupasjonen av den vest-tyske ambassaden i Stockholm i 1975, murens fall og Stasi-arkivenes frigivelse i 1989 til et uoppklart mord i Stockholm omtrent samtidig. Nesten femten år etter skal en ny sjef for sikkerhetspolitiet rydde skapet og gamle skjellett faller ut.
De faller stort og de faller på det minst gunstige tidspunkt. For boka slutter med en svensk pragmatisk og lykkelig slutt før den store stygge ulven, i dette tilfellet CIA, får anledning til å vikle sine tråder om svenske politikere med rulleblad fra sin ungdom.
For alle har vi vært unge og drevet med vårt en gang. GW Persson legger ikke fingrene i mellom i beskrivelsen av ungdommens flørt og konsekvensene av den. For noen kunne det få det langt større konsekvenser enn man kanskje kunne tro. Trådene fra ungdommens utskeielser følges opp til våre dager. Den nesten sosialdemokratiske slutten på boka er sikkert deilig lesing for mange som sikkert har spøkelser både av det ene og andre slaget i skapet.
Men GW Persson unnlater heller ikke å gjøre sine spark til daværende SÄPO og udugelige politifolk. Dessuten har den et frodig persongalleri av politifolk som følger alle tredve årene i handlingen. Forfatteren og Jan Guillous kvinnelige politietterforsker Anna Holt opptrer også her.
En tankekrevende og intellektuell politibok. Men en bok som du leser i stigende spenning.
