Sprudlende, frodig og livsbejaende ble det med Rachmaninov som avslutning på kveldens konsert. Ledet av en entusiastisk ung amerikansk dirigent som ikke la noe mellom i sin begeistring for den lydhørheten hun møtte fra musikerne og hvordan dette forplantet seg ut i salen. Rachmaninov var absolurt høydepunktet. Selv en Szymanovskij med alltid blide danske Znajder var bare en oppvarming. For den polske musikken nådde Rachmaninov knapt til støvleskaftene. Selv med humøret til Znajder ble det litt merkelig, en blanding av senromantikk, impresjonisme og Scrjabin. Vel, vel.
Oslo Konserthus 4.10.1018 Dvorak: Middagsheksen. Szymanovskij: Fiolinkonsert nr. 2, Rachmaninov: Symfoniske danser, Oslo-filharmonien, dir. Karina Canellakis, Nikolai Znaider – fiolin
Konserten fikk navn av ‘slaviske hemmeligheter’. Mest av den grunn tror vi at det innledende Dvorak-verket bygger på et mørkt folkelig eventyr om den slemme heksa.
Musikk er virkelig internasjonal! Her møter vi en amerikansk dirigent med gresk-russiske foreldre i Oslo i spissen for et orkester som samme dag offentliggjør at det har fått ny finsk sjefsdirigent. Her dirigerer hun verk av polsk, tsjekkisk og russisk opphav. Tillike med dansk solist!
Det eneste vi savnet var flaggene. Men altså Rachmaninov. For en spenst i orkesteret! Og hvilken dirigent!
