Steinbruddet: Stemmer fra Groruddalen – tekster, fotografier, tegneseriestriper, bildekunst, Bidrag fra Tom Egeland, Kjersti Lunnann Aass, Steinar Enerly, Inga H. Sætre, Ingvild H. Rishøi, Jon T. Merg, Ane Solberg Nydal, Lene Ask, Vidar, M. S. Husby, Jørn H. Sværen, Lars Aass, Johanne Hjorthol, Steinbruddet 2012, 116 s.
Steinbruddet holder til på Kaldbakken i det gamle hvite huset som vi i våre skoleldager husker som Grorud Bok & Papirhandel. Det er i dag en liten kafe og et slags kulturhus som gir plass til kreative mennesker som her har muligheter til å ha et skriveverksted. I tillegg arrangeres det utstillinger, fotokvelder, foredrag o.l. Det er opprettet kor-gruppe, malegruppe og tegnegruppe og arrangeres fellesutflukter.
Boken Stemmer fra Groruddalen gir et tverrsnitt av hva som foregår i Steinbruddet. Den består av bidrag i tekst og fotos fra i alt 12 personer, alle med tilknytning til Steinbruddet. Dette er gjort på en ytterst strøken måte. Her er ingen unødig ekstragavanse og det er en nøktern tone over såvel tekstene som bildene.
Vi likte særlig godt novellen Bare litt mørkt av Ingvild H. Rishøi. Ellers er noen av fotografiene som er gjengitt noe å riktig fryde seg over.
Groruddalen som rommer så mange mennesker, har egentlig utrolig mye å by på. Den kan ikke bare vise til den nærliggende naturen i Østmarka og Lillomarka men også mye lokal virksomhet i form av kulturaktiviteter. Steinbruddet er et av disse.
Det som kanskje kan trekke denne utgivelsen noe ned er litt prangende ord over hvilke kulturstørrelser – forfattere, diktere, dramatikere, visesangere – som Groruddalen gjennom tidene kan skryte av. Selvfølgelig skulle det bare mangle at den nordøstre delen av byen som, hvis man tar grovt i, omfatter nær innpå halvparten av de som bor i hovedstaden, ikke skulle ha huset en forfatter eller to eller kan by på kjente navn! Å framheve noe slikt kan antyde noe i retning av det motsatte, av rett og slett mindreverdighetskomplekser! Vi synes neppe det er noe stort poeng at Røros-dikteren Johan Falberget skrev noen av sine mesterverk i de ti årene han bodde i Kirkesvingen rett nedenfor Grorud kirke.
Ser vi bort fra dette er dette en svært sympatisk utgivelse. Den viser at det framfor alt bobler av liv i Groruddalen og at Groruddalen har et solid kulturelt ståsted, ikke bare i form av gamle hus og historie men også i form av mye av det som skjer av alle slags mulige aktiviteter i dag. Vi opplever stemmer av noe langt annet enn det løssalgspressen gjerne liker å forsyne Groruddalen med av stygge høyblokker, motorveier, t-baner og gjengkriminalitet. Her er tvert imot noe langt annet, et frodig liv i form av tekster og spenstige uttrykk i bildekunst og fotografi
