Geirr Tveitt: Hundrad hardingtonar suite nr. 4 Brudlaupssuiten (nr. 46 – 60) og nr. 5 Trolltonar (nr. 61 – 75)
Stavanger Symfoniorkester dir.: Ole Kristian Ruud BIS CD 1227
Stavanger Symfoniorkester kommer her med sin andre CD med Geirr Tveitts Hardingtonar. Dermed foreligger denne musikken fullstendig fra deres side, det vil si, de seksti musikkstykkene som har latt seg rekonstruere for orkester. Den tredje, sjette og syvende suiten må ansees å ha gått tapt under den tragiske gårdsbrannen i 1970.
Denne musikken er en unik skatt. Geirr Tveitt har her maktet å forene tradisjonelle melodistubber, stev og danser med sitt eget tonespråk. Noe av musikken er umistelig hans egne komposisjoner men føyer seg organisk til helheten. Grunnlaget for musikken samlet han i tradisjonsstoff allerede på 30-tallet og denne musikken lot seg første gang høre i hans arrangementer i 1934.
Siden fortsatte han komposisjonsarbeidet og arrangeringen, noe han var opptatt av helt til den ulykkelige gårdsbrannen bare ti år før hans død. Naturen, menneskene, det underjordiske huldre- og tussefolket, fjorden, fjellene og den mektige Folgefonna blir beskrevet i korte nærmest impresjonistiske bilder. Det er ikke bare tonespråket som svakt assosierer med Ravel, Geirr Tveitt var også en dyktig orkesterbehandler og denne musikken vil stå som noe av det viktigste av norsk musikk fra det 20. århundret.
Bare titlene på satsene er illustrerende. De er oversatt til engelsk så en stakkars østlænding har mulighet til å få med seg meningen. For med den nærmest norrøne tittelen Graot og laott aot ein baot er det greitt med en engelsk forklaring ved siden av!
Begge disse suitene er programmatiske. Brudlaups-suiten skildrer bokstavelig talt et bryllup med alt fra frierferden til bryllupsfesten. Vi får servert tonemalerier når gjestene ror over den glitrende fjorden og hvordan sommervinden tar tak i hvite skaut. Den andre suiten, Trolltonar, er mer trolsk. Her er det de underjordiske som hersker, fra sin trollstemte hardingfele til tusselåter og mystiske krokharper.
Denne musikken foreligger fra før, i innspillingene som Bjarte Engeseth foretok med Royal Scottish National Orchestra. Den nye innspillingen er en klar preferanse, selv om CD-merket er aldri så mye svensk. Ole Kristian Ruud får Stavanger Symfoniorkester til å framstå som sprelsk og spenstig. Det er futt i orkestersatsene og vi kjenner styrken til det kruttsterke hardingølet.
En innspilling av en nasjonalskatt det ikke er mulig å komme forbi.
