Sterkt usaklig og meget fornøyelig

Michael Moore: Dumme hvite menn, Aschehoug 2003 291 s.

Michael Moore’s bok er i hvert fall ikke objektiv. Den er sterkt usaklig, vrimler av personlige angrep og overdrivelser og holder seg neppe til saken alle steder. Men boka er svært fornøyelig, det er en fest å lese den og usaklighetene er krydderet som gjør denne boka til en feststund med mye gapskratt. Tross sitt alvorlige budskap.

Alle de som så Oscar-filmen Bowling for Columbine – ikke minst hans heftige utfall under Oscar-utdelingen – og frydet seg over Michael Mooore’s stil, vil med denne boka oppleve en ny feststund. Men selv om latteren sitter løst, er det alvorlige temaer han behandler.

I filmen går han grundig til verks i å behandle det amerikanske våpenhysteriet og det vanvittig høye antall drepte hvert år som følge av uforsiktig omgang med skytevåpen. I denne boka er det i første rekke den “ikke-valgte president” George W. Bush som får unngjelde.

Her er han ikke nådig og tar for seg “presidenten”s talevanskeligheter, hans merkelige ordsammenstillinger og familiens alkohol- og rusmisbruk. De som så Michael Moore’s heftige utfall under årets Oscar-utdeling vet at han mener noe med dette.

Teorien er at det foregikk et regelrett statskupp i USA ved forrige presidentvalg. Den kandidaten som fikk færrest stemmer greidde ved manipuleringer av stemmene i Florida ved hjelp av sin bror, ulovligheter, triksing av falske stemmesedler og en høyst geriatrisk Høyesterett å innta Det Hvite Hus. Forfatteren raser gjennom endel av sine argumenter for dette og tar likeså med seg demokratenes unnfallenhet, raseskillet, miljøforurensinga, klassesystemet, den amerikanske uvitenheten og forfallet i det amerikanske skolesystemet.

Hans konklusjon er at hvite menn er de farligste som er. De står for flest kriminelle forbrytelser og overgrep.

Michael Moore’s samfunnskritikk er delvis moralsk, delvis intellektuell og bikker noen ganger over til å bli sterkt overfladisk og hoverende. Sånn sett er det som å lese Orientering fra 1960-tallet. Men det er effektivt!

Boka ble skrevet før 11.9.2001 og bare i et etterord får han berørt disse begivenhetene. Men også her nevner han det som flere av oss lurer sterkt på, at Bin Ladens folk har fått sin fulle utdannelse i offisielle amerikanske flyskoler og at Bin Laden-familien gjennom årene har gitt store bidrag til Bush-familiens valgkamper.

Satiren er hans våpen. Men han kan også taes bokstavelig, Bush-administrasjonens ugjerninger i Irak har vekket den største protestbevegelse vi har hatt her til lands. Derfor er det håp for USA, boka er en bestselger og ingen non-fiction bok har noengang solgt så mye. Det betyr at mange må ha lest den og noen endog må ha fått budskapet i seg og satt pris på det!

Det skulle være fristende med paraleller med tilsvarende norske forhold: de skattesnytende ungpikeforførende populister med hentesveis som tror på raske løsninger og vil holde landet vårt rent for alle andre enn hvite.

Dumme hvite menn, en tittel som sier alt og som like gjerne kunne være myntet på norske forhold. For vi kjenner igjen mange av argumentene.