Madonna Ritchie: Stinn A. Gryn, Illustrasjoner: Rui Paes, Oversatt av Bodil Engen, Aschehoug, 2005, 48 sider
Ikledd en blanding av sort netting, blonder og filler tok hun verden med storm tidlig på åttitallet. Ingen av dem som så Madonna i ”Like a virgin” kunne ha gjettet hvilken fremtid som lå foran henne. Den munnrappe, småvulgære jenta fra Bay City, Michigan, USA har satt trender, utviklet seg gjennom trender og holdt seg på topp i mer en tjue år. Nå lever hun i London som engelsk overklassefrue, med mann og to barn. I mellomtiden har hun gitt ut 16 album, vært med i 18 spillefilmer og i det siste skrevet fem barnebøker. Stinn A. Gryn er den siste av de fem bøkene hun har planlagt å skrive. Serien består ellers av De engelske rosene, Herr Peabodys epler, Yako og de Syv Tyvene og Abdis eventyr.
”En gang for lenge, lenge siden, i et land ganske langt borte, var det en veldig rik kjøpmann som ble kalt Stinn A. Gryn. Stinn var den rikeste mannen i landet. Han hadde alt som kunne kjøpes for penger. Men han hadde et ørlite problem. Samme hvor mye penger Stinn A. Gryn tjente, så var han ikke glad.” slik lyder starten på eventyret om herr Gryn. Stinn lider av den skjebnen at han vet at han burde være lykkelig, men han er det ikke.
En dag har Stinn fått nok, han vil ikke lenger finne seg i å være ulykkelig. Stinn er en handlingens mann og han søker råd hos de beste legene, men de kan ikke hjelpe ham. Så etter råd fra kusken sin søker han hjelp hos en klok gammel mann som bor i en eldgammel by langt borte. Den kloke gamle mannen forteller Stinn en hemmelighet, men Stinn vil ikke tro på ham. Tilslutt får Stinn hjelp fra uventet hold og han innser at hemmeligheten til den kloke gamle mannen var sann: Hvis du deler det du har med andre og lar andre komme i første rekke, så finner du lykken.
Madonna har i Stinn A. Gryn gitt oss et søtt, lite eventyr. Som seg hør og bør er eventyret spekket med snusfornuftig moral. Madonna behersker eventyrsjangeren relativt bra, i enkelte av passasjene er det riktignok smurt litt tykt på med ”langt, langt bort’er” og ”lenge, lenge siden’er”. Det er ikke usannsynlig at dette klinger bedre på engelsk, Madonna er jo en musikalsk dame. De tre stedene Stinn søker hjelp er ikke like nok til å fungere hundre prosent som tre eventyrske repetisjoner. Et grep hun har gjort som fungerer godt er å koke ned noe av moralen i seks visdomsord (burde det vært syv?). Disse blir presentert som faktum nummer 1 til 6 og står utenfor teksten i flott tegnede rammer.
Faktum nummer 1:
At noe koster mye,
betyr ikke at det er noe å ha.
Faktum nummer 2:
Ulykkelige mennesker ser helst
at alle andre også er ulykkelige.
Faktum nummer 3:
Når du forteller folk sannheten,
vil de som regel smelle døra i
ansiktet på deg.
Faktum nummer 4:
Ulykkelige mennesker tiltrekker
seg alltid mer ulykke
Faktum nummer 5:
Smil er smittsomme.
Faktum nummer 6:
Når du lærer å dele med andre, vil
du ikke bare finne lykken. Du vil
også finne en venn.
Rui Paes illustrasjoner oser av herskapelig overklasse, de er overdådige, rike på farger og fulle av detaljer, ornamenter og krinkelkroker på en typisk eventyraktig måte.
Stinn A. Gryn plasserer ikke Madonna skulder i skulder med H.C. Andersen, men det er et jammen ikke så langt unna heller. Hun har klart å skape et godt, gammeldags eventyr med et moderne tilsnitt i dilemmaet. Hvem har vel ikke følt at så heldige som vi er burde vi følt oss lykkeligere?
