Jens Lapidus: Aldri fucke opp – Stockholm Noir 2, Cappelen Damm 2009 536 s.
Ny stor roman fra en ny stor svensk krim- og spenningsforfatter: Jens Lapidus. Han er i det daglige fjernt fra hva vi kan forestille oss av spenningsforfattere: han er strafferettsadvokat. Men sitt yrke får han faglig god hjelp for i krimbøkene. Og dessuten sikkert en god del inspirasjon.
Vi slutter aldri å forundre oss over at svenske krim- og spenningsforfattere holder et så vanvittig høyt nivå. Helt siden Sjöwall/Wahlöös dager og fram til Stig Larsson har vi opplevd en så å si ubrutt rekke av store svenske forfattere innen sjangeren.
Lapidus har en undertittel for sine bøker (det er blitt tre på svensk til nå, dette er den andre på norsk): han kaller dem Stockholm noir – Stockholms svarte underverden og miljø.
Nå er ikke herr advokaten av samme nivå som Stig Larsson, tør vi si, men han kommer farlig nær. Dessuten har han noen grep vi absolutt likte. En god bok skal ikke nødvendigvis ende lykkelig. I denne boka tar Lapidus tak i Sveriges største og ennå uoppklarte skandale-sak, Palme-mordet, og lar det fortsatt være uløst selv om omstendighetene rundt dette utgjør en vesentlig del av denne bokas intrige.
Der vi også likte boka svært godt er at han presenterer oss for et miljø som altfor lite er beskrevet i litteraturen (eller på film). Han gir unge innvandrere en stemme. Svært langt på vei kommer han innunder huden på den unge irakeren Mahmud. Vi blir kjent med hans tanker, meninger og følelser. Mer enn noe annet vi har vært borte i synes vi faktisk at han treffer en innertier her.
Vi skjønner grepet med at Palmemordet skal ligge under hele intrigen i boka og at det mot slutten dukker opp i all sin gru. Men Lapedius har ikke helt maktet å begrense seg, han innfører et tredje hovedmotiv som uansett hvor troverdig det er rett og slett blir for mye.
Uansett, vi nærmer oss påsken. Vi kan mer enn gjerne anbefale disse fem hundre sidene som årets påskelektyre!
