Det ble en stor festkveld i Operaen lørdags-kveld med musikere fra Gøteborg. Endelig kommer vårt nabolags fremste orkester, selveste nasjonalorkesteret, på besøk til Bjørvika-operaen, beleilig til 10-års jubileet. Og det skulle bare mangle! Mellom Oslo og Gøteborg er det ikke mange mil (ikke lenger enn at vi i vår sprelske ungdom kappedes om å kjøre ned på noen timer på nattestider og på brede svenske veier). Og det skal heller ikke skjules at da Gøteborg gjorde det kunststykket å reise eget operabygg midt på 1990-tallet var det til sterk inspirasjon her hjemme. Vi lot oss også påvirke til å bygge et praktsslott ved sjøkanten! Offisielle og uoffisielle delegasjoner dro dit ned og beundret og lærte av hva gøteborgerne hadde fått utrettet. Selv var vi der og så blandt annet Salome, Tannhäuser, Lohengrin og Tristan av forestillinger.
Den Norske Opera & Ballett 10.3.2018 Richard Strauss: Suite fra Rosenkavaleren,
Ludwig van Beethoven: Klaverkonsert nr. 4, Jean Sibelius: Symfoni nr. 1
Gøteborgs Symfoniker, Hélène Grimaud – klaver, dir.: Santtu-Matias Rouvali
Men først og fremst måtte vi rose Gøteborg for at dette praktbygget ved sjøkanten hadde blitt reist for bare fem hundre millioner. Men ta da med at det lokale næringsliv og andre stilte opp med sterke underbud for å gi Stockholm en skikkelig nesestyver, noe de også gjorde!
Nå er det ikke operaens orkester men byens symfoniorkester som er på besøk. Gøteborgs Symfoniker er godt forankret i svensk musikk-liv og -historie med komponisten Wilhelm Stenhammar som sentralt navn. I nyere tid har navn som Neeme Järvi og Dudamel tatt over glansen for å si det slik. Likesom Oslo-filharmonien hadde sin storhetstid under Mariss Jansons, opplevde Gøteborgs Symfoniker internasjonal berømmelse på samme tid. Noe som har holdt seg til i dag. Deres CD-utgivelser på Deutsche Grammophon er blitt nærmest for prestisje-innspillinger å regne i internasjonal sammenheng (ikke mist deres gesamte Peer Gynt med Wenche Foss og Toralv Maurstad!). Bjørvika-operaens første sjef Bjørn Simensen var i mange år orkesterets direktør. I dag ledes orkesteret administrativt av Sten Cranner, tidligere leder av Bergens-filharmonien.
Orkesteret er her med sin nye sjefsdirigent, knapt 30 år gamle finske Santtu-Matias Rouvali og den New York-bosatte ulve-elsker Hélène Grimaud. Sibelius har alltid stått sterkt i orkesteret helt siden Stenhammars tid – de to var gode venner – og han var ofte der og dirigerte. I nyere tid har de spilt inn hans symfonier og mye av hans øvrige orkestermusikk på svenske BIS.
For å si det rett ut: det ble en festkveld uten like. Der musikken Richard Strauss ga en forsmak på hva vi hadde i vente, eksploderte det med Hélène Grimaud og Beethovens fjerde klaverkonsert. For en helstøpt Beethoven! Mye ros også til solisten som bidro sterkt. En framføring i stjerneklasse for å si det pent. Vi må tilbake til Leif Ove Andsnes’ store triumf-ferd med Beethoven for et par år siden for å finne noe tilsvarende! Rett og slett: Hélène Grimaud er en fabelaktig pianist og Gøteborgs Symfoniker er et fabelaktig orkester!
Vi har brukt opp alle våre superlativer og nå sto Sibelius for tur. Og hva skal vi si? Ikke annet enn at vi rett og slett må bøye oss. I ydmykhet, i beundring, i hyllest til et orkester og en dirigent som dette.
For noen år siden ble to orkestre i Norden hyllet som verdens-enere. Det ene var det vi fikk oppleve denne lørdagen, og det andre var vårt eget tvers over bukta. Men ingen kan i dag frata orkesteret fra lenger ut ved havkanten deres suverene enerposisjon i så måte!
For et orkester! For en feststund!
