Stor galla for unge musikanter

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 25.4.2010 Menuhin-konkurransen avslutningsgalla – Paganini: Capriccio nr. 24/Blacher: Paganinivariasjoner (unge fiolinister fra Barratt Dues Musikinstitutt), Bull: Et seterbesøk*, Saraste: Zigeunerweisen (Kerson Leong – Juniorvinner), Händel: Arie fra Julius Cæsar#, Prokofiev: 1. sats fiolinkonsert nr. 2 g-moll (Xiang Yu, seniorvinner), Sjostakovitsj: Festivalouverture (med Barratt Due Musikkinstitutts Symfoniorkester), Oslo-filharmonien, John Fiore – dirigent, Arve Tellefsen – fiolin*, Alexander Rybak – fiolin, Joji Hattori – fiolin, David Hansen – kontratenor#, Øivind Bjorå – fiolin#, konferansier: Åse Kleveland

Menuhin-konkurransen er den største internasjonale musikkfesten for unge fiolinister og i år var den lagt til Oslo. De unge musikerne har ikke unnlatt å sette sitt preg på bybildets konsertbegivenheter de siste ti-tolv dagene der de dukker opp sultne på musikk mellom mesterklasser og konkurranseutøvelse. Nivået på denne konkurransen er imponerende høyt. Noe av det fikk vi en smakebit på i går. Gallaforestillingen ble direkte overført i radio og på TV og Hans Majestet Kong Harald var til stede.

Yehudi Menuhin ((1916 – 1999) var et av det forrige århundres store fiolinistnavn og han var spesielt opptatt av å gi ungdom musikkutdannelse og muligheter til å prøve seg. Menuhin var også brennende opptatt av samfunnsspørsmål, noe som ga seg til uttrykk i årene like etter den annen verdenskrig og da han fordømte den israelske okkupasjonen av palestinsk jord ved en tale i Knesset i 1991. Han grunnla denne konkurransen i 1983 og blant vinnerne siden den tid finner vi blant andre Tasmin Little, Nikolaj Znaider, Ilya Gringolts og Julia Fischer. I år var det mer enn tydelig at det var ungdom fra Asia som preget denne konkurransen. Vinneren av juniorklassen heter Kerson Leong og er fra Kanada (!) mens seniorvinneren er fra Kina og heter Xiang Yu.

Åse Kleveland bandt hele galla-forestillingen sammen som konferansier. Hun var naturlig nok opptatt av å vise til hva ‘lille’ Norge har fått utrettet på musikksiden de siste tiårene, særlig for barn og unge. Her sto selvfølgelig hennes hjertesbarn fra tiden som kulturminister, de kommunale musikkskolene, sentralt, noe hun ikke unnlot å gjøre et poeng av. Men bare det faktum at vi denne kvelden befandt oss i den prakfulle nye operaen og at et av verdens aller fremste symfoniorkestre, Oslo-filharmonien, spilte er understreking god nok av tilstanden på norsk musikkliv i dag.

Derfor var det også naturlig at vi fikk en parade av norsk musikklivs fremste, fra Alexander Rybak til Arve Tellefsen. Ole Bull sto også sentralt. Det var først og fremst de unge, eller helt unge, som viste seg fram i går. Det åpnet med at et knippe unge fiolinister fra Barratt-Dues Musikkinstitutt grupperte seg på forscenen og i losjene nærmest scenen med en aldri så liten Paganini-riff. 

Dette gikk rett over til Alexander Rybak som selv er elev ved dette musikkinstituttet fra han var ti år gammel og bemerkelsesverdig nok vant Melodi Grand Prix med sin fiolin. Og fra Rybak gikk det til Ole Bull, et av det forrige århundres aller største fiolinistnavn, servert av Arve Tellefsen. Imponerte gjorde også alle musikerne i avslutningsnummeret, Sjostakovitsj’ Festivalouverture. Unge musikere fra Barratt Dues Symfoniorkester spilte sammen med Oslo-filharmonienog dette orkesteret på nærmere 150 musikere lød himmelsk mektig.

La også dette være sagt om Oslo-filharmonien: det er andre gangen vi hører dem i nasjonens nye storstue og jo mer vi hører av dem her, jo mer kan vi ikke få understreket sterkt nok at det må komme til en ordning mellom landets fremste orkester og landets fremste konsertlokale. Publikum fortjener å høre det beste under de beste forholdene. Det er ikke tvil om at Oslo-filharmonien blir et langt annet orkester når det spiller under slike optimale akkustiske forhold som i Bjørvika sammenliknet med Oslo Konserthus. Bare den ting er verdt å notere seg at noe av orkesterets styrke er klangen, særlig tyngden og kraften hos messingblåserne, og dette kommer svært tydelig fram i Bjørvika.

Men så var det prisvinnerne. De slapp begge til med hver sin avdeling. Særlig ble vi imponert over 13 år gamle Kerson Leong fra Kanada. Han viste et imponerende spill med innlevelse og varm følelse. Og ikke minst kontakt med publikum. Seniovinneren, 21 år gamle Xiang Yu fra Kina, hadde valgt seg mer krevende musikk å bryne seg på, nemlig førstesatsen fra Prokofievs g-moll konsert. Det er garantert at vi får høre mer fra disse to i årene framover!

Det er også noe vi må tilføye: selv om det var en svikt i den høytidelig anlagte åpningen med Kongens ankomst i går, må det likevel sies at arrangementene i Bjørvika bærer preg av å være ytterst smakfult tilrettelagt. Det er alltid meget god og profesjonell lyssetting – i går hjulpet litt av TV-folkenes frostfiltre – og i går var heller ikke de bevegelige kameraene til direkteopptaket på TV i veien eller forstyrrende på noe vis. Selv den bevegelige kamera-armen som av og til kunne sneie oss (nesten) var ikke til noe bryderi der vi satt. Slikt gjør at forestillinger og konserter i det nye operahuset får et kvalitetsstempel bare ved tilretteleggelsen. Landets nye storstue fortjener betegnelsen og honnørordet med glans!