Bernt Rougthvedt/Erik Emberland: Stormlaget, Schibsted forlag 2011, 277 s.
Terje Emberland og Bernt Rougthvedt er begge historikere. De har tidligere skrevet bøker om den norske fascismen på 30-tallet og om noen av dens mest kjente skikkelser. I fjor kom en kriminalroman fra deres side, Edderkoppen, og den bygget dels på faktiske historiske hendelser. Noen kjente personer fra 30-tallet var også lagt inn i handlingen.
Det samme gjentar seg med årets krim-bok, Stormlaget. Vi var begeistret for fjorårets bok og vår begeistring blir ikke mindre ved årets bok. Også her er historiske personer og hendelser en del av historien og vi får også møte enkelte faktiske aktører som Arbeiderbladets Mr. George – den legendariske kriminalreporter George Svendsen. Selve plottet er fiksjon men sannsynligheten for at noe tilsvarende kunne ha funnet sted, er ikke rent liten.
Av faktiske begivenheter står det såkalte ‘pepper’-overfallet på daværende forsvarsminister Quisling svært sentralt i årets bok. Dette ‘overfallet’ er aldri latt seg kunnet dokumentere og den senere landsforræderen gjorde seg nærmest til latter for en hel nasjon i noe som mange tolket var et forsøk fra hans side på å mistenkeliggjøre den voksende arbeiderbevegelsen.
I denne boken er denne begivenheten lagt inn i handlingen på svært overbevisende vis. Forfatterne har sin definitive styrke i at de kjenner mijøet og de faktiske begivenhetene svært godt og deres måte å handtere dette på og legge det inn i en fiktiv handling er imponerende dyktig gjort.
De benytter seg også av et annet godt grep: For å gjøre det de skriver om mer levende, tar de også i bruk en del av 30-tallets klisjeer og skrivemåte. Du kjenner igjen litt av stemningen i Jonas Fjeld-bøkene i dette. Men de henter også inn mye av miljøet i arbeideridretten på denne tida og ikke minst fra Sagene.
Grunnelementet i historien dreier seg om oppbyggingen av det fascistiske Stormlaget i Oslo. Forfatterne drar sterke veksler på sittt grundige kjennskap til det lille brune miljøet i Norge på denne tiden og låner også elementer vi kjenner igjen fra datidens Tyskland og Italia.
Det er glimrende gjort, det er nesten så du glemmer at dette er en fiktiv krim-bok!
