Joanna Trollope: Elskerinnen, Aschehoug 2002 347 s.
Den respekterte , seksti år gamle dommeren forlater sin kone gjennom førti år, for å gifte seg med sin elskerinne. Dommeren har hatt et forhold til denne unge, nøyaktig halvparten så gammel som han, kvinnen i syv år, og nå orker han ikke mer rollespill ovenfor familien.
Som tenkt, så gjort. Han flytter fra sin kone, og etter hvert må han og elskerinnen konfrontere de ulike resultatene deres handlinger har fått for de forskjellige familiemedlemmene.
Joanna Trollope er utdannet ved Oxford, har vært lærer, men har skrevet bøker siden 1980. Etter en rekke romantiske, historiske romaner kom i 1987 hennes første samtidsroman The Choir. Hun har også skrevet Britannia`s Daughters – en studie av kvinner i Storbritannia.
Bakpå denne boka står det som følger: “Dette er den mest provoserende romanen hittil fra forfatteren som skriver voksne bøker for voksne mennesker“.
Dette gjør meg nesten målløs. Hvis dette er det mest provoserende hun har levert, er jeg glad jeg ikke har lest noe annet an henne.
Det er provoserende kjedelig og dårlig – til nød. Om du orker å la deg provosere av slikt.
Dette er et makkverk av en bok, skrevet under dekke av å utforske hva som skjer med medlemmene i en familie, hvis den samme familien går til grunne etter førti år.
Ingen av karakterene er troverdige, ingen av samtalene er troverdige, og handlingen er så banal og kjedelig at jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt å lese denne boka. Kjøp heller Hjemmet eller Norsk Ukeblad, gjerne Allers for den saks skyld, og les føljetongene der. De er faktisk bedre, og det koster mindre, i tillegg får du bilder å se på, kanskje noen kakeoppskrifter, og siste nytt om kongefamilien.
