Suveren

Oslo Konserthus 21.11.2013, Barber: The school for scandal – ouverture, Elgar: Cellokonsert i e-moll, Britten: Four Sea Interludes, Gershwin: En amerikaner i Paris, Oslo-filharmonien, Alisa Weilerstein – cello, dir.: Joshua Weilerstein

For en utøver! For et spill!

Konsertpublikummet i Oslo oppplevde noe helt utenom det vanlige da Alisa Weilerstein ga oss en framføring av Elgars cellokonsert vi sent vil glemme. Dette er spill som vi sjelden, eller så å si aldri, opplever her hjemme. Dette sies selv om det er flust med fremragende celloutøvere her på berget, noen endog helt i verdenstoppen. Og vi hører dem ofte. Men jeg må si at maken til det spillet vi opplevde med denne unge amerikanske 30-åringen, er noe som vi knapt kan oppleve.

Det var ikke bare den suverene teknikken som imponerte men også den klare og dominerende tonen hun bar fram. Det må være noe spesielt med Elgars cellokonsert siden kvinnelige utøvere får et så uvanlig grep om den. Vi skal selvsagt ikke trekke sammenlikninger men det er umulig å ikke la tankene gå i retning av Jacqueline du Prés legendariske innspilling fra snart femti år tilbake.

Det var duket for søskenparet Weilerstein på denne konserten. Mens storesøster triumferte på celloen hadde Joshua grep om dirigentpinnen. Han er en av de helt unge kommende dirigentstjerner i USA. For tiden er han tilknyttet New York-filharmonikerne som assisterende dirigent.

Det var et møte med en ung og entusiastisk dirigent som åpenbart trivdes godt oppe på podiet. Særlig i det avsluttende Gershwin-stykket En amerikaner i Paris med sin blanding av blues og dans i symfonisk form. Bilhorn og sax var tilført orkesterpaletten.

Han viste seg også fra en ytterst sympatisk side ved å gå ned fra podiet og stille seg sammen med musikerne ved applausen. Som for å understreke at det er musikernes som betyr noe.

Men først og fremst denne kvelden: det glitrende inntil det vanvittige suverene og fenomenale spillet til storesøster Alisa Weilerstein!