Sylvia McNair: Rêveries
mélodies françaises – Debussy, Bizet, Messiaen, Fauré, Poulenc
Roger Vignoles – klaver Philips (446 656-2)
Sylvia McNair er en av de få sangere som framfører denne type repertoar så det blir en helhet. Instrumentets klang og farve går så inn i tekst og musikk så balansen blir perfekt. Hennes stemme er som chiffon i bevegelse.
Det er en befrielse å slippe vibrato, men det grenser av og til til å bli kjølig. Hvis hun gjør dette bevisst, ved å konservere det naturlige vibrato, er intensjonen riktig, men det kan virke uengasjert.
I Debussy virker denne type tolkning – å være aktiv delaktig som utøver, men med en drømmers uttrykk – riktig. I Poulenc’s Hôtel kommer dette virkelig fram – man ser nesten røyken sive ut av CD spilleren (teksten handler om at hun tar en røyk som det eneste meningsfulle der og da).
Men den varme som noen av sangene krever, ex.“Ainsi que tu es”, uteblir – og dermed mister verket sin melankoli. Dette gjelder i noen av de andre verkene også.
Hun får god assistanse av Roger Vignoles på klaver.
