Philip Glass: Symfonier nr. 2 og 3
Bournemouth Symphony Orchestra dir.: Marin Alsop Naxos 8.559202
Det må understrekes at dette er symfonier. Mange vil ikke forestille seg Philip Glass som symfoniker, om ikke annet enn for å gjøre David Bowie og Eno bedre kjent for det seriøse publikum med sine transkripsjoner (se vår omtale av Heroes og Low).
Men her er han med to verk. De er komponert på 90-tallet. Den tredje symfonier er riktignok skrevet for et kammerensemble og har ikke samme omfang som den andre symfonien. Men begge komposisjonene er skåret over sonateformen, den klassiske lest. Philip Glass er ikke bare popkomponisten, den som er elsket av alle som vil ha hippe komposisjoner til sin moderne balletter eller stemningsfull filmmusikk som til The Hours. Han er også seriøs, noe denne CD’en vitner om. La oss heller ikke glemme at Oslo-filharmonien hadde ham med i bagasjen på sin siste Amerika-tur med Mariss Jansons i 1999. Da framførte Gidon Kremer hans fiolinkonsert.
Av disse to symfoniene er nr. 2 den tyngste i anslaget. Men selv i verk med klassisk sonateform kan ikke Philip Glass dy seg. Han pøser på med rytmer og klanger og noen ganger hørte vi slagverket klart og tydelig, andre ganger følte vi at det ikke ville forstyrre.
Hans musikkform, minimalismen, inneholder elementer som kan peke mot den populariserte formen. Det er nettopp i dette uttrykket han har vunnet sin utrolige popularitet. Selv om kanskje andre amerikanske komponister eier en større seriøs anerkjennelde blant ‘fagfolkene’ skal vi ikke nekte for at Philip Glass eier en utrolig popularitet og at han evner å lage større symfoniske verk med godt spenn i.
Det er Bournemouth Symphony Orchestra som spiller på denne CD’en. Amerikanske Marin Alsop som er den første kvinnelige sjefsdirigenten for et symfoniorkester noensinne i Storbritannia har en fast hånd over disse to symfoniene. Selv erklærer hun seg som mange års Glass-tilhenger. Det merker vi i det intense spillet og nærværet.
