Franz Liszt: Faust symfoni*, Les Preludes, Prometheus, Dante symfoni#
Chicago Symphony Orchestra* dir.: Georg Solti, Siegfried Jerusalem – tenor, L’Orchestre de la Suisse Romande# dir.: Jesus López-Cobos, London Philharmonic Orchestra dir.: Georg Solti Decca 466 751-2 (1986, 1977, 1981)
Franz Liszt gjennomførte sin karriere og sitt mesterskap som pianist. Han var muligens den største klavervirtuos verden noengang har sett, i hvert fall den største til da når han gjorde furore på midten av 1800-tallet. Hans klaverkomposisjoner bærer tydelig preg av at vi har hatt å gjøre med en helt ekstraordinær utøver på klaveret. Historien om den unge Grieg som kom til ham med sin nyskrevne klaverkonsert i a-moll og mesteren som spilte den rett fra papiret, sier litt.
Men det er i sine symfoniske dikt at Franz Liszt har satt størst spor etter seg for ettertiden, eller rettere, det er her han har hatt størst betydning. Ved ytterligere rendyrking av program-musikken fullførte han hva Berlioz hadde startet på og han kom til å øve direkte innflytelse på svigersønn Richard Wagner og dermed en hel generasjon og skole innen musikkhistorien.
Av alle hans symfoniske dikt er Les Preludes det mest spilte. Det er med på denne dobbelt-CD’en sammen med det dramatisk anlagte Prometheus. Men det er Faust– og Dante-symfoniene som har størst interesse på denne utgivelsen. De er ikke symfonier i tradisjonell forstand, men en slags utvidelse av symfoniske dikt med klar programmatisk profil.
I den fem kvarter lange Faust-symfonien bruker han tre satser til å beskrive karaktertrekkene ved hovedpersonene i Goethes drama: Faust, Mephistopheles og Gretchen. I den langt kortere Dante-symfonien beskriver han sine inntrykk fra Dante’s Divina commedia. Han lot seg overtale av Wagner til å sløyfe komponeringen av sistesatsen da han mente det ville være ‘umulig’ å beskrive Paradiso i musikalsk form.
Decca har på disse to CD’ene samlet to utmerkete innspillinger av de to symfoniene supplert med to av de symfoniske diktene som står godt til de to større anlagte stykkene. Innspillingene spenner fra 1977 til 1986. Med unntak av Dante– symfonien er det Georg Solti som dirigerer verkene. En ungarer som ikke kunne fedrelandets språk mot en ungarer som levde sin musikalske karriere i Wien, Chicago og London – ja, resultatet er godt nok. En samleutgivelse plateselskapet skal være mer enn fornøyd med.
