Nikolaj Frobenius: Teori og praksis, Gyldendal 2004 288 s.
 I romanen ”Teori og praksis” skildrer forfatteren Nikolaj Frobenius løgnaktig sine barne- og ungdomsår i drabantbyen Rykkinn fra 1972 til 1984.
Nikolajs far er arkitekt og har vært med på å tegne drabantbyen utenfor Oslo. Han er svært entusiastisk til ideen om et fellesskap der alle offentlige tilbud finnes like i nærheten av boligen, og der ingen skal behøve å være ensomme. Rykkinn er en ideell by å vokse opp i – i teorien. I praksis ble den noe helt annet. Den lille familien skiller seg drastisk ut fra naboene. Farens gule skjegg, morens danske gloser, og med sønner som er oppkalt etter russiske tsarer, er de noe for seg selv. De er kulturradikalere. De har et villnis av en hage, mens naboene nøyer seg med plen. De feirer jul med kun bananer på menyen, og de har en folkevognbuss med selvbygget trehus på taket. Tragedien rammer familien da moren blir påkjørt og omkommer. Faren graver seg ned i sorgen, og det er Nikolaj som tar rollen som familiens overhode. Men noe går galt. Han mestrer ikke ansvaret. Han begynner å skulke skolen, og finner ut at punk og dop er mer interessant. Han ender til slutt på ungdomspsykiatrisk avdeling. Historien er svært tragisk, men samtidig er det her mange morsomme episoder. Man kan ikke annet enn å bli glad i denne rare lille familien. |
