Entartete Music – Franz Waxman: The Sogn of Terezin, Eric Zeisl: Requiem Ebraico (Salme 92)*
Deborak Riedel – sopran*, Della Jones – mezzo
Rundfunk-Sinfonieoprchester Berlin, dir.: Lawrence Foster, Rundfunk-Kinderchor Berlin, Rundfunkchor Berlin Decca 460 211-2
Serien med Entartet Music – musikk fordømt og forbudt av nazistene – har pågått noen år nå. Om de siste års utgivelser ikke snur opp-ned på vårt århundres musikkhistorie som det skjedde da serien ga ut Berthold Goldschmidts komisk-tragiske opera Der gewaltige Hahnrei og Viktor Ullmanns surrealistiske Der Kaiser von Atlantisfor 5-6 år siden, er det fremdeles kraft i de verkene som hentes fram fra ‘glemselen’.
På denne CD’en fokuseres på to komponister som begge måtte forlate henholdsvis Tyskland og Østerrike på grunn av nazistene og bosette seg i USA. Franz Waxman (1906-1967) ble en av Hollywoods store filmkomponister med musikk til blant annet Frankensteins brud og Sunset Boulevard på samvittigheten. Men han var også aktiv som ‘seriøs’ komponist og gjennom musikkfestivalen i Los Angeles som han grunnla i 1947 introduserte han ny musikk av blant andre Stravinskij, Sjostakovitsj og Leonard Bernstein for amerikanerne.
Hans Terezien-rekviem – The Song of Terezin var det siste store verket som han komponerte. Det bygger over tekster skrevet av barn som satt i konsentrasjonsleiren Terezin under siste verdenskrig. Franz Waxmann så utstillingen med bilder, tegninger og dikt av barn fra Terezin (også vist i Norge) og skrev dette verket i 1964-65 på oppdrag fra Mai-festivalen i Cincinnati.
Det er et gripende verk. I det ytre kan det minne om Goreckis Auschwitz-symfoni, men der den polske komponisten blir dvelende og nesten spekulativ, beholder Waxmann et ryddig og klart formspråk hele veien.
Waxmann gjør bruk av musikalske sitater og i den femte satsen hører vi et skimrende skjær av Måneskinnsonaten i bakgrunnen når teksten beskriver en lek under takgulvet på en gammel skole: Det er femti år siden noen rørte dette pianoet…
Eric Zeisl (1905-1959) var en suksessfull og lovende komponist i 30-tallets Wien. Også han kom seg til Hollywood og skrev musikk til over tyve filmer.
Hans Requiem Ebraico ble skrevet i 1944 til minne om hans far som ble internert i Terezin og senere drept i Treblinka. Teksten bygger på den 92. salmen.
