Philip Glass: The Hours – filmmusikk Nonesuch 7559-59693-2
Lavmælt, smygende inn på deg uten de store utbrudd, dette er musikk uten de store faktene. Strykerbesetningen og det enslige klaveret understreker tonefargene av stille ettertenksomhet.
Philip Glass har skrevet musikken til storfilmen The Hours. Filmmusikken er blitt utgitt separat, og det fortjener den.
Glass er en av USAs fremste komponister og stiller i samme klasse som Steve Reich og John Adams. Han står bak flere større verk, blant annet opera, men særlig er det hans musikk til moderne ballett han er kjent for. Det skal ikke stikkes under en stol at mange kan oppfatte denne musikken som i letteste laget, som et frieri mot populærmusikken.
Noen riff fra tidligere verk går igjen i denne filmmusikken. Vi kjenner igjen den gamle Philip Glass enkelte ganger, men denne gangen er det en ny komponist som opptrer.
Hans minimalisme – stadig gjentaking av det samme riffet – passer perfekt til ny ballett. Så også til film. Den er lavmælt, og hovedsakelig skrevet ut for strykere med et enslig piano. Farveleggende blåseinstrumenter og rytmisk slagverk hører vi ikke for mye av.
Derved blir grunntonen deretter, sørgmodig, ikke for prangende, men melankolsk. Her er stemninger servert ydmykt av en samtidskomponist som skriver for de brede masser. Følelsene strømmer mot oss, dandert uten ekstragavanse, assosierende og følelsesskapende musikk for de som vil gjenskape filmen men også for oss som vil høre ny musikk av Philip Glass.
Det er musikk som utmerket godt kan høres uten at man har sett filmen.
