KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Bjørvika 13.3.1011 Sanger av Mahler, Liszt, Bolcomb, Song of America, Thomas Hampson – baryton, Craig Rutenberg – klaver
Thomas Hampson har vært en av verdens aller fremste sangere de siste ti årene, faktisk helt siden Leonard Bernsteins dager. Han ga prov på sin gedigne stemmekraft i Bjørvika-operaen søndag kveld. Han ga oss et program bestående av dobbelt-jubilanten Mahler og overraskende amerikanske sanger – ikke pop og musicals – blant annet et tonesatt brev fra Abraham Lincoln.
Selvfølgelig måtte Mahlers og sanger fra hans ‘evighetskilde’ Des Knaben Wunderhorn stå på programmet. I de fire sangene han ga oss var gjenkjennelsen til Mahler stor. Komponisten brukte strofer og melodier fra tonesettingen av disse sangene, som han gjorde i sin ungdom, i alle de fire første symfonien, noen av dem som hele satser. I eksempelvis Ging heut’morgen übers Feld kjenner du deg igjen fra første tone, om enn i en annen setting enn det du er vant til.
Overraskende var hans andre del i programmet. Her sto amerikanske komponister på dagsordenen. Mest oppsiktsvekkende var Bolcombs tonesettinger fra vår tid til Petrarca-sonetter fra 1300-tallet. Når han gikk over til sangene som han hentet fra prosjektet Song of America fikk vi en overraskelse med at amerikansk sang dreier seg om noe langt mer enn Cole Porter og Elvis Presley.
Thomas Hampson er en gedigen sanger. Han er i tillegg en svært sympatisk personlighet. Han har i en årrekke stått i første rekke blant baryton-stemmer i verden og bekledt de viktigste rollene, særlig på europeiske scener. Hans svært sympatiske framtoning hjelper på dette. Han tok publikums (ennå noe) umodne konsertvaner med avvæpnende sjarm og velvalgte lune ord. I tillegg er han ikke den type sanger som elsker å briljere med sin kraftige stemme som visse italienske sangere. Snarere er det i det stille uttrykket han nesten er sterkest, men bevares for en stemmekraft han har når han synger ut!
Etter konserten setter han seg ved et bord i foajeen og signerer CD’er på røslig sjarmerende amerikansk vis. Mahler og Des Knaben Wunderhorn selvsagt.
