Thomas Mann: Døden i Venezia og andre noveller. Gyldendal forlag 2015, 380 s.
Denne utgivelsen omfatter såvel Thomas Manns kanskje mest kjente tekst samt fire andre noveller som ikke tidligere er blitt utgitt på norsk.
Thomas Mann (1875-1955) var en av det forrige århundrets ruvende litterære størrelser. Han fikk Nobelprisen i 1929. Kort tid etter forlot han Tyskland på grunn av nazi-regimet. Særlig under den annen verdenskrig hvor han var bosatt i USA, var han sterkt aktiv i propaganda mot nazi-regimet som han anså som bestialsk.
Døden i Venezia er hans kanskje mest kjente verk. Langfortellingen er både filmet (Visconti) og laget opera over (Brittten). Historien dreier seg om en eldre mann, en forfatter, som tilbringer sine siste dager i byen som er så rik på kulurminner. Her blir han på anstendig avstand sterkt fascinert av en yngling. Dette er fortellingens bærende element. I filmen til Visconti (1971) er forfatteren byttet ut med komponisten Gustav Mahler og adagietto-satsen fra hans femte symfoni følger filmen.
I tillegg til denne novellen inneholder denne samlingen noveller som ikke tidligere er blitt utgitt på norsk, «Tonio Kröger», «Tristan», «Mario og tryllekunstneren» og «Den bedratte». Novellene er fra forskjellige perioder av hans liv. Mye av det som fortelles er delvis gjenspeilinger av forfatterens eget liv og hans erfaringer.
Med andre ord, her har vi en flott samling av noen av Nobelprisvinnerens noveller med den fremste av dem (Døden i Venezia) i spissen. Novellene er oversatt av Per Qvale som også har skrevet et etterord til hver av fortellingene.
En rik skatt.
