Thomas D. A. Tellefsen – klaververk I & II
Malgorzata Jaworska – klaver AP0049 og AP0062
Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823 – 1874) er et av de svarte feltene i norsk musikkhistorie. Hans mange verk er så å si ukjente her hjemme. Dette på tross av at han var en av tidens feirete virtuoser på klaver og var et stort navn i Paris.
Forklaringen bør ikke være så himmelsropende merkelig. Skjønt Tellefsen var et utvilsomt navn og den eleven av Chopin som gjorde seg mest bemerket, er ikke de verkene han etterlot seg av tilsvarende kvalitet.
Tellefesen skrev i Chopin-stil. Utenom et par anslag som kan peke mot norsk-påvirkete folketoner og hans Trondheims-bakgrunn er det Chopin hele veien vi hører. Det er i grunnen ikke rart, Chopin var både hans lærer i komposisjon og klaverspill og Tellefsen arbeidet for ham som kopist. De reiste sammen til London og Skottland på slutten av 1840-tallet.
Etter Chopins tidlige død i 1849 overtok Tellefsen mange av hans elever, og også noe av den posisjonen den store polske komponisten nøt i Paris’ salonger.
Det er kanskje av denne grunn at et polsk plateselskap nå har satt seg fore å gi ut hans samlete klaververk på CD. De to første foreligger allerede. For å si det rett ut: dette er salongmusikk. Det fanger interessen helt til å begynne med, men har man hørt et par av hans mazurkaer og valser, faller interessen ganske raskt. Litt løft blir det riktignok i klaversonaten op. 13 og et par av de større verkene.
Det er Chopin tvers igjennom i form. Men det er ikke Chopin i innhold. Vi forstår godt polakkene som på denne måten ønsker å dokumentere den innflytelsen Chopin hadde. Og vi får også kastet lys over et norsk navn som ellers hadde forblitt mer eller mindre ukjent.
Men musikkhistorien er ikke så urettferdig likevel.
