Jon Michelet: Den frosne kvinnen, Oktober 2001 271 s.
Jon Michelet er tilbake med en forrykende krim etter elleve år. Og den gamle helt Thygesen er igjen på arenaen. Riktignok er ikke Thygesen den egentlige hovedpersonen i denne boka. Yngre krefter i politiet tar over, men eks-politimannen opptrer nå som lett tilbaketrukket hagestellende 60-åring, riktignok i noe forsoffen utgave og litt gammelmanns naiv.
Et lik av en død kvinne blir funnet i hagen hans på Bestun. Thygesen trekkes inn i en etterforsking som etterhvert får et forrykende preg over seg. Her blir ingrediensene motorsykkelbander, smuglig av amfetamin fra Øst-Europa, den nye mafiaen i de gamle østblokklandene, men ikke minst guttunger fra indre Østfold med lavt selvbilde og store komplekser.
Mye av denne bok er Jon Michelet. Det er ikke til å komme forbi at Thygesen-skikkelsen opptrer som et slags alter ego for forfatteren og at skildringene fra Østfold røper at her har vi en forfatter på hjemmebane. Jon Michelet tar fordel av både sitt kjennskap til de lokale forhold og sikkert mye av det han har plukket opp – eller irritert seg over – i sin tid som fylkestingrepresentant i fylket.
Forsiktig nok vil vi antyde at vi aner at boka er skrevet i etapper, men dette hemmer så lite i flyten at det ikke burde være verdt å nevne. Det som først og fremst er Jon Michelets styrke er den fandeinvoldske personskildringen og et muntlig språk av formidabel styrke. Det er mennesker av kjøtt og blod vi får møte. Her flyter dialogene uten kunstige konstruksjoner og det smeller friskt fra sidene hver gang en av personene åpner munnen.
Midt oppe i en tid full av gode krimbøker er det godt å få den ‘gamle’ Jon Michelet tilbake og oppleve en blodfull fortellig med ekte og levende mennesker, så dampende og ramsalt framstilt at det er en stor fryd!
